Mer olivenfocaccia - økologisk spelt

Det forrige innlegget mitt var også en focaccia. Oppskriften er nøyaktig den samme, men meltypen annerledes. Jeg liker å eksperimentere med ulike typer mel når jeg finner noe spennende. Så rart at resultatet blir så forskjellig. Teksturen, smaken. Alt forandrer seg med små grep. Jeg må innrømme det. Det er lettere å bake med industrielt mel. Jeg har ingen ide om hvorfor, og noe sier meg at jeg ikke har lyst til å vite det...

Olivenfocaccia - brett og hev!

På fredag var focacciaen min på trykk i VG. Om du ikke fikk den med deg er den her også ettersom jeg fortsatt er i modus for å bake italiensk. Brett-og-hev-metoden lærte jeg først av Martin Johanson som skriver bloggen Pain de Martin. Han har mange gode triks for hjemmebakeren. I tillegg har jeg vært på focacciakurs med en italiensk venninne. Kjøkkenet ditt blir ikke den samme etter at man får italienske venner. Du må ha et forhold til hver enkelt ingrediens på kjøkkenet. Ovnen din. Saltet. Hevemetoder. Man against machine. Også videre...

Dette er en metode å lage en god focaccia på. Selv om jeg liker godt å bruke mel fra mindre møller, vet jeg at om jeg bruker tipo 00 mel blir resultatet helt perfekt hver gang. Uten at jeg kan forklare hvorfor.

To typer pizza med gorgonzola dolce og parmaskinke

Jeg kan ikke helt legge fra meg pizzaen for tiden. Det ble ikke bedre etter å ha besøkt SRO pizza, en liten "speakeasy" som åpnet i New York tidligere i år. Det lille "hemmelige" pizzeriaet drives av Giuglio Adriani, en amerikansk/italiensk pizzabaker som trolig har vært mer kjent for andre enn meg selv. Da jeg kom inn på EUs regulering av pizza Napolitana hevdet han å ha ført den i pennen selv.  Er det ikke sant så er det i alle fall godt løyet. Og pizzaen hans? Det var absolutt verdt besøket - menyen forandres hver dag, og vi fikk en hvit type med scarmoza-ost og stensopp, en klassisk margarita, en såkalt fried pizza. Blant annet. 

Pizza bianca med aubergine og nøttepesto

Det er litt forskjell på om folk liker rød (rosso) eller hvit (bianca) pizza. Jeg holder en knapp på variert kosthold. I min lille føljetong om pizzaer tenkte jeg å dele en av mine nye favoritter. Inspirert av pizzabakeren bak Pizzarium i Roma, Gabriele Bonci  og min italienske bakelærer (intet mindre) Arianna fra Un altro colore, har jeg i det siste vært ganske hektet på en hvit aubergine-pizza med en nøttepesto.

Når det gjelder bunnen holder jeg meg til denne (for tiden), men du kan i grunn bruke den deigen du synes du lykkes best med.  Om jeg tar meg litt ekstra tid, har jeg en mer avansert beskrivelse som du kan finne her.

Den beste pizzabunnen...

Jeg fortsetter pizza-føljetongen etter å vært på pizzabakekurs hos en ekte italiener, Arianna Broggiato fra Un Altro Colore. Når du har møtt et par-tre italienere forstår du fort at du ikke skal leke med maten. Det er strenge regler som gjelder. Det finnes ikke italienske restauranter utenfor Italia. Alt er riktig hvis det er slik min mor gjorde det. At din mor som også er fra Bologna, lager lasagna bolognese på andre måter (som hun selvsagt gjør) kan muligens tilgis om enn ikke forstås, men at man skal klare å gjøre det riktig i Napoli er utenkelig. Den intense kjærligheten italienerne har til maten sin er (nesten) uten sidestykke (de har noen gode konkurrenter i både spanjoler og grekere). Du må ha gode råvarer, men ikke minst, du må virkelig utvise en god del emosjoner når du lager mat. Du må snakke med mye luft på stemmen. Leve deg inn i hvordan hveten hadde det på hvetemarken, hvordan tomatene under italias stekende sol klarte å utvikle den perfekte kombinasjonen av sødme og syrlighet. Og for all del - du må ikke stresse når du lager mat... Som italienerne sier "risottoen skal ikke vente på gjestene, men gjestene kan gjerne vente på risottoen".

Pizza margherita al taglio - en italiensk drøm...

Kjært barn har mange navn, pizza intet unntak. Varianten fra Roma har tykkere bunn enn hva vi etterhvert har blitt vant med for italienske pizzaer. Al taglio betyr oppskåret, og pizzaen er ofte firkantet og blir gjerne skåret opp ved å bruke en saks. Jeg liker å eksperimentere med ulike typer mel til pizzabunnen ettersom det nå finnes mange morsomme alternativer. Når det gjelder fyll er det uante muligheter, men noen ganger er det enkle det beste. En workshop med italienske Un altro colore var det som skulle til for å få meg tilbake i pizza-bakemodus.

Carpaccio med kjapp remulade

Jeg innser at ganske mange ikke er begeistret for rått kjøtt. Da er alternativene to. Hopp over det som kommer videre, eller prøv en gang for å se om du liker det likevel. 

Carpaccio kan spises med diverse ulike sauser. Eller bare med en god olivenolje om du foretrekker den minimalistiske varianten. Jeg synes en god remulade kan være godt og det er like italiensk som noe annet. Heldigvis får jeg carpaccioen ferdig i min nærbutikk hvor jeg får irsk godt kjøtt uten tilsetningsstoffer og hvor jeg samtidig stoler på både hygienen og kvaliteten. Det er derfor perfekt som kveldsmat etter sene kvelder på jobben. Jeg bruker det ofte som en liten forrett eller del av et tapas/antipasti-bord. 

Klassisk frisk pesto

Hvis du trenger en "fool-proof" pesto-oppskrift - her er min. Litt avhengig av hva du skal bruke den til og hvilken tykkelse du ønsker kan du variere oljemengden. Jeg foretrekker å bruke en god ekstra virgin olivenolje fra italia, men som likevel ikke har en altfor kraftig smak i seg selv. Er du melkeintolerant kan du la være å bruke parmesan i selve pestoen og heller servere parmesan ved siden av maten til dem som tåler det. 

Noen liker å riste pinjekjernene først. Jeg synes ikke det er nødvendig og har svidd såpass mange pinjekjerner at jeg helst unngår det, men kjøper gjerne ferdig ristede pinjekjerner når jeg kommer over det. Et godt alternativ er også å bytte ut basilikumen med ruccola og pinjekjernene kan byttes ut med cashewnøtter eller valnøtter. Variasjonene er mange, men denne klassiske er et godt utgangspunkt.

Genuine Italian Foccacia.... does better bread exist?

Bookalokal is a wonderful concept for people that are interested in food. This week I attended a cooking class for foccacia making with the lovely Arianna that also makes superb jams and other preserves as well as a perfect Panettone for Christmas (I guess just about now is the time to start preparing for my favorite holiday). I would therefore claim that this recipe is genuine italian, although I do believe Italian grandmothers from different parts of Italy still will fight over who makes the best and most genuine Italian version of this ever so popular bread.

Herlige amaretti - en ny julefavoritt

Det blir ikke jul uten et rikt utvalg av småkaker med nøtter for min del. Amaretti er min nye desiderte favoritt. På mange måter lik kransekake, men likevel så forskjellig! Jeg har eksperimentert meg frem til en oppskrift jeg synes fungerer utrolig godt. Mange ville nok velge å skolde alle mandlene, men jeg gjør som med kransekaken og skolder halvparten. Da får de en fin og litt rustikk struktur. Aprikossyltetøyet kan sløyfes, men det setter aboslutt en liten spiss på amarettiene smaksmessig.

300 g mandler
200 g ekstra fint sukker
2 eggehviter
2 ss aprikossyltetøy
noen dråper vaniljeekstrakt

mandelflak til pynt

Skold halvparten av mandlene og tørk dem. Kvern alle mandlene sammen og bland med sukkeret. Visp eggehvittene luftige og vend inn de øvrige ingrediensene. Blandingen faller sammen og får en konsistens som er noe bløtere enn kransekake, men fortsatt mulig å forme. Form til kuler eller noen centimeter avlange pølser og vend pølsene i mandelflakene. Hvis pølsen er for tørr til at de fester seg kan du bruke litt eggehvite.

Stek om lag 20 minutter på 160 grader.

Disse små kakene får en litt seig konsistens og smaker perfekt til kaffen - uansett hvilken årstid egentlig. 

Semifreddo med mascarpone, karamell og sjokoladesaus

Det er klart jeg ble ganske skuffet da jeg oppdaget at jeg i min nye leilighet har en liten fryser som har for små skuffer til å få plass til iskrem-bollen min. Helt ny var den til og med. Så blir det semifreddo i stedet. De oppskriftene jeg har sett på det har man ikke ikke trengt det. Semifreddo betyr vel noe sånt som halvfrossen. Det er sikkert et utall måter å lage den på, men denne blir veldig god. Karamellsausen og sjokoladesausen kan selvsagt byttes ut med ferdig kjøpt, men har du nok fløte, sukker og sjokolade er det ikke mye som skal til for å lage en god variant selv.

Semifreddo
2 dl maskarpone
2 dl fløte
3 eggeplommer
1 helt egg
1 dl sukker
1 ts vaniljeekstrakt
1 dl karamellsaus

Krokan til pynt

Visp eggeplommer, et helt egg, sukker og vaniljeekstrakt luftig. Visp inn maskarponen. Fløten vispes til luftig krem i en enkel bolle. Jeg foretrekker å bruke et litermål til formålet ettersom min mor påstår at kremen blir luftigst slik. I slike situasjoner synes jeg det er greit å ty til moderlige råd ettersom min erfaring er at de ofte er gode. Bland eggeblandingen og fløten. Rør forsiktig inn karamellen om du foretrekker å ha den i selve isen og hell blandingen over i en passende form . Jeg bruker en brødform med plastfolie slik at det skal bli lettere å få ut semifreddoen når den er frossen.

Havsalt karamellsaus
1 dl sukker
1 ss vann
1 dl fløte
1/2 ts havsalt
50 g mykt smør

Kok opp sukker og vann, og når vannet har fordampet begynner sukkeret å karamellisere seg. La det bli ganske mørkt før du tar det av platen og tilsetter fløten og saltet. En vanlig tykkbunnet kjele holder godt på varmen slik at du sannsynligvis ikke trenger å fortsette å koke, det hele vil boble opp av seg selv. Når varmen synker litt kan du vispe inn mykt smør. 

Karamellen kan enten has oppå semifreddoen til slutt eller blandes forsiktig inn i den før den settes i fryseren. 

Sjokoladesaus
120 g mørk sjokolade
0,5 dl fløte
2 ts honning eller lys sirup
2 ts smør

Den beste sjokoladesausen jeg vet lages ved å varme sjokolade forsiktig sammen med litt fløte. På  slutten blandes det inn litt honning og smør til du får en glatt sjokoladesaus. Dette tar omtrent et par minutter og smaker en god del bedre enn sjokoladesausen på flaske.

Server semifreddoen med sjokoladesaus, karamell og litt krokan. Ingen anledning er for liten for en liten porsjon av en av mine favorittdesserter. I alle fall frem til jeg får meg en større fryser. 

Byggrynsgryte med scampi- en spansk italiener?

For så vidt har jeg ingenting mot ris  - likevel synes jeg byggryn er et veldig godt alternativ. Denne gryten kan minne litt om blanding av risotto og paella. La oss kalle det byggrynsgryte med futt i. Det beste av alt? Du gjør det på omtrent 20 minutter. I alle fall om du har latt byggrynene ligge i bløtt mens du har vært på jobb. 

Til 2 personer 
En passe mengde scampi og/eller kylling

3 dl byggryn
1 ss bladpersille

3 fedd hvitløk

1 rødløk
1 paprika
2 ss sitronsaft

3 dl hummerkraft
1 ts røkt paprikapulver

litt chili

salt og pepper

Det kan som sagt være tidsbesparende å legge byggrynene i bløt i varmt vann en stund før du skal lage maten. 

Fres scampi eller kyllingfileter i mindre biter sammen med litt olje, hvitløk, salt og pepper i pannen. Når det er ferdig har du det over på en askjett mens du lager resten av gryten.

Fres finhakket løk, hvitløk og bladpersille og ha i byggrynene. Ha i krydder og sitronsaften og spe med hummerkraft til byggrynene er gjennomkokte. 

Server med litt fersk bladpersille og kylling scampi. 

Fantastisk start på uken?

Panna cotta med bringebærcoulis

Jeg elsker de klassiske dessertene og panna cotta er intet unntak. Enkelt å lage - som navnet sier: kokt fløte. Jeg liker panna cottaen aller best helt klassisk. Morsomme tilsetninger kan heller tas ved siden av. Men aller best blir den med vanlige bær og frukter som bringebær, jordbær, mango eller pasjonsfrukt. 

Det er ikke mange ingrediensene du trenger, og desserten kan lages i god tid før gjestene kommer. Et par tre dager holder den seg fint i kjøleskap.

Til 6-8 personer

2 putter fløte

1 vaniljestang

150 g sukker

4 plater gelatin

Legg gelatinplatene i bløtt i kaldt vann noen minutter.Snitt vaniljestangen på midten og skrap ut frøene. Kok opp fløte, sukker og og vaniljestangene samt frøene. Ta kjelen av platen. Klem ut vannet av gelatinplatene og ha de i fløteblandingen. Hell over i serveringsglass og avkjøl i minst tre timer før servering.

Bringebærcoulis

150 g frosne bringebær

1 ts sitronsaft

smak til med melis 

Kjør bringebær sitronsaft og litt melis med en stavmikser til en jevn konsistens. Er du skikkelig flink kan du sile bærsausen for å få en litt mer eksklusiv touch.Er du derimot litt lat som meg, funker det veldig bra uten også. 

Desserten ser uskyldig nok ut, men egner seg nok best som utskeielse i ny og ne - eventuelt kan den også lages i ørsmå porsjoner slik at man får en liten smak bare etter måltidet. 

Kokt fløte er det beste jeg vet, altså. 

Lasagne - en italiensk klassiker

Lasagne var en av de aller første middagsrettene jeg lærte å lage. Oppskriften fant jeg den gang i oppskriftsheftet til opplysningskontoret for kjøtt om kjøttdeig. Jeg tror jeg forsøkte alle oppskriftene i det heftet. Jeg likte kjøttdeig med andre ord. Alle barn liker jo spesielt godt ting med ost på toppen. 

Faktisk er jeg usikker på om jeg noen gang har spist lasagne i Italia - så så veldig genuin skal jeg ikke skryte av at denne er. Men jeg har latt meg inspirere av boken "Silverspoon" som er min desidert favoritt (så langt) av italienske kokebøker. Og jeg kan garantere at den blir god.

Kjøttsaus

1 løk

2 fedd hvitløk

1 gulrot

1 skive sellerirot

600 g kjøttdeig eller karbonadedeig

1 dl rødvin

2 ss balsamicoeddik

1 boks hakkede tomater

2 ts oregano

salt og pepper

Hakk løk, gulrot og sellerirot og fres det så i litt olivenolje. Tilsett finhakket hvitløk. Stek kjøttdeig sammen med grønnsakene. Ha i hakkede tomater, rødvin, balsamicoeddik og krydder og la koke omtrent 30 minutter. Ha på litt mer vann om nødvendig. Blandingen må ikke bli for tørr.

Bechamelsaus

50 g smør

50 g hvetemel

5 dl melk 

litt revet muskatt (kan sløyfes)

Smelt smøret og sikt inn hvetemelet. Visp kontinuerlig mens du sper blandingen med melken. Rør stadig mens du koker sausen til melsmaken forsvinner og sausen tykner. Omtrent 20 minutter.

Topping

50 g parmesan

50 g god gul ost

Lasagneplater

Ha kjøttsausen, bechamelsausen og lasagneplater lagvis i en middels stor ildfast form og avslutt med revet ost. Stek i 30 minutter på 200 grader og server med en frisk salat. Litt smak av Italia. Ikke alt for lenge til sommerferie?

Pizza maximalismo - vegetarversjon med speltbunn

Jeg var så heldig å få en ny glassbolle til Kitchen Aiden til jul av pappa. Det var vel kanskje ikke riktig sånn at han er noen stor kjøkkenutstyrsentusiast, og kanskje var det sånn at jeg sendte en liten beskjed om at den nå var på halv pris på Kitchn. Jeg er likevel svært fornøyd med både far og nytt kjøkkenutstyr. Glassbollen har nå blitt innviet med baking av speltbunn til pizza. Hvorfor pizza? Fordi jeg alltid har lyst på pizza. Og jeg hadde mye rart i kjøleskapet som det gjaldt å bli kvitt.

Det er greit å begynne med bunnen...

Til to store tynne bunner trenger du:
9,5 dl økologisk spelt fra Kvelde mølle
4 dl vann
15 g fersk gjær
1 ts salt
1 ts honning (kan sløyfes)
1 ss extra virgin olivenolje

Løs opp gjæren i lunkent vann. Tilsett de øvrige ingrediensene og elt deigen raskt sammen gjerne med en kjøkkenmaskin. Denne deigen er litt klissete. Vær ikke bekymret for det. Det er bedre å bruke litt mer mel til utbakingen.

Sett ovnen på 250 grader, og la bakeplaten stå i slik at den blir glovarm og bunnen blir så sprø at du ikke skjønner hvorfor du går ut for å spise pizza lengre.

Helt enkel pizzasaus (det holder egentlig med halvparten av denne, men så er sausen også grei å bruke til pasta)
1 boks hakkede tomater
2 fedd hvitløk
1 ss god olivenolje
litt salt og pepper

Varm opp olivenoljen og fres hvitløken raskt. Tilsett tomatene og litt salt og pepper. Har du noen tomater som synger på siste verset, og som kanskje ikke er så pene til pynt - hiv dem oppi også.

La den koke en halvtimes tid. I mens kan du forberede toppingen.

Gul ost (ta det du liker og har, og så mye som du synes du har godt av) - rives
Rød løk - som skjæres i tynne skiver
Noen økologiske cherrytomater - deles i to
Pesto (jeg brukte Jacobs utvalgte, som jeg synes er en god versjon av ferdigvariantene)
Oregano (fra den planten du som vanlig glemte å vanne, og som nå er stein tørr. Eller er det bare meg?)
Litt parmesan (bruker Jacobs utvalgte her også. Smaker godt og har en ok pris)
Litt creme fraiche

Så er du klar til å kjevle ut pizzadeigen i to store og så-tynne-du-får-til pizzabunner. La de ligge på bakepapiret (, for stekebrettet står fremdeles i ovnen). Ha over pizzasaus og fordel toppingen over.

Stek på 250 grader i 9 minutter - kanskje 10.

Server rykende varm, sykt god pizza. Kun til deg selv (det er fint å fryse ned resten) - eller vurder å dele herligheten med gode venner.

Noen synes det er litt stress å lage pizza midt i uken fordi deigen skal heve osv. Det er imidlertid fullt mulig å lage pizzadeigen før du går på jobb eller kvelden før, og la den stå i kjøleskap til du skal bruke den. Det tar fem minutter å måle opp ingrediensene og blande den sammen.

Panna cotta - finnes det noe bedre?

Kokt fløte som panna cotta betyr kan jo i grunn ikke bli så veldig vanskelig. Har du en kjele, noen få ingredienser og et kjøleskap er det mye som tyder på at dette kan gå bra. Jeg synes panna cotta er best med noe friskt ved siden av. Og nesten hva som helst går. For eksempel kan du bruke frossen tropisk smoothieblanding når du midt i middagen du har invitert foreldrene dine på finner ut at du faktisk på egen hånd har spist opp de blåbærene du trodde du hadde igjen i fryseren. Med en liten physalis på toppen blir det likevel et lite mesterverk :)


Til 6 personer
4 plater gelatin
2 putter fløte
1 vaniljestang
175 g sukker

Legg gelatinplatene i kaldt vann i fem minutter og skyll dem godt. Kok opp fløten sammen med sukker og ha vaniljestangen og frøene fra vaniljestangen i. Ta blandingen av platen, ha i gelatinplatene og visp/rør til gelatinen har løst seg opp.


Ha blandingen over i serveringsglass og la det stå kaldt i minst tre timer.


Skyll deretter av vaniljestangen i kaldt vann og legg den i en liten boks med sukker. Etter noen dager kan du kjøre det i foodprosessoren så har du skikkelig vaniljesukker. 


Frukt, bær eller syltetøy ved siden av gjør altså susen. Her med litt godt kirsebærsyltetøy, tropisk frukt og en liten physalis.

Focaccia med vinsalt og oregano

Et lite ja til brødkarbo :)


1 focacciabrød
250 g mel
10 g fersk gjær
1,5 dl lunkent vann
1 ts salt


Topping
Rikelig med olivenolje, oregano og vinsalt eller annet salt.

Løs opp gjæren i vannet og tilsett de øvrige ingrediensene. Rør til du har en deig. Hvis den er for klissete kan du tilsette noe mer mel etter hevingen. La heve til dobbelt størrelse og kjevle til en halvannen cm tykk leiv. Etterhev i en halvtime og stikk deretter huller i deigen. Hell over rikelig med olivenolje, oregano og vinsalt. Stek på 210 grader i om lag en halv time.


Vinsaltet er det mor som har kjøpt i Spania, men det finnes jo mange artige og fargerike salttyper nå. Saltet gir en artig effekt og ekstra god smak på brødet.Og pappa utbrøt at det var den beste focacciaen han hadde fått. Nå skal det sies at jeg aldeles ikke er sikker på om han har smakt annet focaccia. Poenget er at det smaker supert til det meste.

Parmesanchips - en ingrediens!

Parmesanchips er en lyxig liten rett som passer perfekt på tapasbordet selv om det vel strengt tatt er italiensk ost. Er du derfor blant de mer konservative kan du bytte ut parmesanen med for eksempel manchego-ost.


100 g parmesan
ev litt kajennepepper, timian eller ørlitt røkt paprikapulver.


Rasp parmesanen fint eller grovt og fordel i små hauger på en bakeplate med bakepapir.


Stek på 225 grader i 4 minutter til de har blitt gylne.


Disse sprø parmesangodisene forsvinner i rekordtid fra tapasbordet...

Overraskende pasta med tunfisk

Overraskelsen her er vel at smakene kanel og chili passer så godt sammen. En kjempegod middag når du har dårlig tid. Jeg brukte en spesialpasta som jeg har fått kjøpt på et godt lagerutsalg. Pastaen er produsert svært sakte i italia og med bruk av en pastamaskin av bronse for å skape tekstur i pastaen slik at smaken setter seg så godt som overhodet mulig. Vanlig pasta duger selvfølgelig også, men du bør bruke en tunfisk av en litt god kvalitet. De har dette om du spør på Meny for eksempel.

Til fire personer

300 g pasta

Til sausen

Basilikumolje eller annen god stekeolje

1 rød løk

1 søt paprika

1 knivsodd chili

1 knivsodd kanel

1 liten neve basilikumblader (finhakket)

1 boks cherrytomater

1 lime

1 ts honning

salt og pepper

400 g god tunfisk i olje

Finhakk løk og paprika, og blank dem i oljen på middels varme. Tilsett krydder og la koke i 15 minutter med tomatene og saften fra limen.Mens sausen koker koker du også pastaen etter anvisning på pakken. 

Server med tunfisk og friske basilikumsblader.

Påskerisotto med sitron, laks og tapenade

Risotto er blant favorittene. Jeg varierer ofte selve risottoen, men veldig ofte ender jeg opp med laks ved siden av. Jeg fikk en ide om at det kraftige med selve risottoen og laksen måtte kunne kompenseres for gjennom en tilstrekkelig mengde sitron. Det fikk jeg rett i. Denne friske risottoen egner seg utmerket som påskemat!

På forhånd har jeg vært så heldig å få tak i en risottotype (gli Aironi) som går for å være en av de aller beste på markedet i følge det britiske programmet "In search of excellence". Det heter seg jo at det er gjestene som får vente på risottoen og ikke motsatt, men denne risottoen skal det godt gjøre å overkoke. Altså perfekt som gjestemat!

Til to personer

1 ss smør

1/2 liten løk (eller to sjalottløk)

2 dl risottoris

2,5 dl grønnsaksvbuljong

1/2 sitron (saften - skallet skal du bruke senere)

1 ss Oliviers & Cos sitron- og ingefæreddik (kan droppes)

en kvast fersk timian

1 eggeplomme

4 ss revet parmesan

1/2 sitron (det gule skallet)

3 ss fløte

salt og pepper

Krydderblanding for fisk (Oliviers & Co)

2 laksefileter

2 ts tapenade

Forvarm stekeovnen til 175 grader (hvis du velger å steke laksen).

Finhakk sjalottløken og blank den noen minutter i smør. Hell over risottorisen og tilsett grønnsaksbuljong, sitronsaft og eddik litt etter litt som når du gjør en vanlig risotto. Når du antar at det er omtrent et kvarter igjen til risottoen er klar setter du inn laksen med litt krydder på for å steke i ca 10-15 minutter. Pisk sammen eggeplomme, parmesan, fløte og krydder og tilsett når risottoen går mot al dente.