Olivenfocaccia - brett og hev!

På fredag var focacciaen min på trykk i VG. Om du ikke fikk den med deg er den her også ettersom jeg fortsatt er i modus for å bake italiensk. Brett-og-hev-metoden lærte jeg først av Martin Johanson som skriver bloggen Pain de Martin. Han har mange gode triks for hjemmebakeren. I tillegg har jeg vært på focacciakurs med en italiensk venninne. Kjøkkenet ditt blir ikke den samme etter at man får italienske venner. Du må ha et forhold til hver enkelt ingrediens på kjøkkenet. Ovnen din. Saltet. Hevemetoder. Man against machine. Også videre...

Dette er en metode å lage en god focaccia på. Selv om jeg liker godt å bruke mel fra mindre møller, vet jeg at om jeg bruker tipo 00 mel blir resultatet helt perfekt hver gang. Uten at jeg kan forklare hvorfor.

Mine påskefavoritter...

Påsken er i anmarsj, og her er noen av mine favorittoppskrifter...

Påsken er lange frokoster! Såfremt du har en ovn på hytta er det en smal sak å lage brødet selv. Når brødet har hevet over natten blir du dagens helt når familien våkner opp til duften av hjemmebakt brød. Valnøttbrød er min favoritt - uansett sesong!

To typer pizza med gorgonzola dolce og parmaskinke

Jeg kan ikke helt legge fra meg pizzaen for tiden. Det ble ikke bedre etter å ha besøkt SRO pizza, en liten "speakeasy" som åpnet i New York tidligere i år. Det lille "hemmelige" pizzeriaet drives av Giuglio Adriani, en amerikansk/italiensk pizzabaker som trolig har vært mer kjent for andre enn meg selv. Da jeg kom inn på EUs regulering av pizza Napolitana hevdet han å ha ført den i pennen selv.  Er det ikke sant så er det i alle fall godt løyet. Og pizzaen hans? Det var absolutt verdt besøket - menyen forandres hver dag, og vi fikk en hvit type med scarmoza-ost og stensopp, en klassisk margarita, en såkalt fried pizza. Blant annet. 

Pizza bianca med aubergine og nøttepesto

Det er litt forskjell på om folk liker rød (rosso) eller hvit (bianca) pizza. Jeg holder en knapp på variert kosthold. I min lille føljetong om pizzaer tenkte jeg å dele en av mine nye favoritter. Inspirert av pizzabakeren bak Pizzarium i Roma, Gabriele Bonci  og min italienske bakelærer (intet mindre) Arianna fra Un altro colore, har jeg i det siste vært ganske hektet på en hvit aubergine-pizza med en nøttepesto.

Når det gjelder bunnen holder jeg meg til denne (for tiden), men du kan i grunn bruke den deigen du synes du lykkes best med.  Om jeg tar meg litt ekstra tid, har jeg en mer avansert beskrivelse som du kan finne her.

Pizza margherita al taglio - en italiensk drøm...

Kjært barn har mange navn, pizza intet unntak. Varianten fra Roma har tykkere bunn enn hva vi etterhvert har blitt vant med for italienske pizzaer. Al taglio betyr oppskåret, og pizzaen er ofte firkantet og blir gjerne skåret opp ved å bruke en saks. Jeg liker å eksperimentere med ulike typer mel til pizzabunnen ettersom det nå finnes mange morsomme alternativer. Når det gjelder fyll er det uante muligheter, men noen ganger er det enkle det beste. En workshop med italienske Un altro colore var det som skulle til for å få meg tilbake i pizza-bakemodus.

Svineragu - mer sexy enn det høres ut!

Det fine med langkoking, sous vide, trykk-koking osv er at en hvilken som helst type kjøtt med ben og fett eller kvernet kjøtt kan bli til den beste delikatesse bare du gir det litt tid. Bibringe, svinenakke, oksekjake, lammeskanker  og andre rimelige kjøtt-typer kan lett bli ukens middags-høydepunkt. Til denne gryten har jeg brukt nakekoteletter av svin med en rødvinsrest som ikke lengre funket så godt i glasset. Har du ikke rødvin blir det godt med bare kraft også, litt øl eller fri fantasi. Du kan også hive oppi det du har av tomater som også har sett sine bedre dager

Klassisk gresk salat - en av sommerens høydepunkter

Sommeren er definitivt ikke over. Det er fortsatt varmt og på kontoret er det fremdeles stillere i gangen enn til vanlig. Jeg får fortsatt den månedlige leveringen min med geitost fra et lite småbruk nært Antwerpen. Denne gangen fikk jeg blant annet en feta-lignende ost, nydelig på smak og helt perfekt til gresk salat. Eller en gresk-aktig salat er det kanskje når man bruker belgisk fetalignende ost laget på geitemelk og olivenolje fra Frankrike. Strengt tatt er det vel bare kalamates-olivenene som er fra Hellas. Den delen  av feta-oststykket jeg ikke bruker legger jeg på glass med olivenolje og krydder, da holder det seg lenge. Du tar poenget - greske råvarer når du får tak i det. 

Klassisk frisk pesto

Hvis du trenger en "fool-proof" pesto-oppskrift - her er min. Litt avhengig av hva du skal bruke den til og hvilken tykkelse du ønsker kan du variere oljemengden. Jeg foretrekker å bruke en god ekstra virgin olivenolje fra italia, men som likevel ikke har en altfor kraftig smak i seg selv. Er du melkeintolerant kan du la være å bruke parmesan i selve pestoen og heller servere parmesan ved siden av maten til dem som tåler det. 

Noen liker å riste pinjekjernene først. Jeg synes ikke det er nødvendig og har svidd såpass mange pinjekjerner at jeg helst unngår det, men kjøper gjerne ferdig ristede pinjekjerner når jeg kommer over det. Et godt alternativ er også å bytte ut basilikumen med ruccola og pinjekjernene kan byttes ut med cashewnøtter eller valnøtter. Variasjonene er mange, men denne klassiske er et godt utgangspunkt.

Bakte søtpoteter med spicy majones - mer tilbehør!

For noen er det grillsesong, men for tiden har jeg ikke tilgang på grill. Jeg fortviler imidlertid ikke, men planlegger heller hvilket tilbehør jeg kan få bruk for når balkongen min står klar. Søtpoteter er en helt klar favoritt, aller helst bakt med litt krydder og en spicy majones ved siden av. Sødmen i søtpoteten trenger å veies opp for, og et godt røkt hot paprikapulver fra enten Spania eller Ungarn gjør nytten. Dette spiser jeg gjerne som snacks selv, men det passer like godt som tilbehør til grillmaten eller burgeren stekt i panne. På 45 minutter bør de være klare fra rå tilstand og til servering. Sunne hevdes de å være også. 

Picanha - primitive luxury

Det er tid for å ta frem en av mine favoritter til grillsesongen som jeg har importert fra Brasil som jeg har vært så heldig å besøke en rekke ganger de siste årene.  Selv om maten her er langt fra det sofisitkerte franske kjøkkenet, er smaksopplevelsene ofte like intenst gode. På mange måter er Brasil likt Norge - de tradisjonelle rettene er enkle, men utrolig smakfulle. Forskjellen ligger vel kanskje i at de er litt mer sparsommelig med pikante sauser og ikke minst grønnsaker.

Picanha er en tradisjonell brasiliansk rett, eller egentlig er det vel bare en brasiliansk "cut" på kjøttet som kan serveres på mange måter. På hvert gatehjørne, hver neighbourhood bar finner du en egen versjon. Stort sett får man den grillet og i skiver eller strimler. Med fotball-VM ikke altfor langt unna har jeg oppdaget at picanha endelig har kommet til Norge - via Rema 1000. Jeg har riktignok sett det ved et par anledninger tidligere.

Langstekt lammelår med marokkansk vri - slik sikrer du påskesteken

Jeg står på farten på til Champagne-området i Frankrike. Gode dager med besøk til kjente og mindre kjente vinslott står for tur. Heldigvis ble det akkurat tid til en skikkelig påskemiddag før eventyret starter. 

Siden det ofte blir lammestek flere ganger i løpet av påsken, synes jeg det er greit å lage en annen vri enn rosmarin og hvitløks-versjonen i alle fall den ene av de to gangene. Hvor genuin den marokkanske rubben jeg har brukt på lammelåret er, er jeg ikke sikker på, men det er i alle fall den jeg har kommet frem til etter å a undersøkt en rekke ulike marokkansk-inspirerte oppskrifter. 

Pikant jordskokksuppe

Suppesesongen går aldri over. Det er fint i kombinasjon med at jordskokkene ser ut til å være i sesong i Benelux. Det følger i alle fall stadig med den økologiske matkurven jeg får levert på døren hver onsdag. Suppe er stort sett enkelt og ganske greit å lage helt fra bunnen. I alle fall om du jukser med god ferdig kraft eller buljong. Denne er kremete i konsistensen uten en dråpe fløte selv om det fint kan tilsettes om ønskelig. 

Pulled pork av mangalitsa - svinaktig godt!

Jeg var på landet forrige helg. På et lite småbruk utenfor Geel i Belgia. For en tid tilbake kom jeg over en artikkel om en dame som driver et lite småbruk hvor hun forsøker å være selvforsynt i så stor grad som mulig. Debbie Quinn forlot en spennende karriere som psykolog i blant annet FN til fordel for det hun kaller "kjærligheten og det gode liv på landet" hvor hun driver gården i tillegg til kursvirksomhet. Nesten hver helg arrangerer hun workshops innen brødbaking, ysting og pølsemaking for å nevne noe. På gården er det geiter, en hest, høner,kaniner, kalkuner og mye mer. Kanskje synes jeg de ungarske grisene,  av en rase som heter mangalitsa var det mest fascinerende. 

Griser er jo morsomme, men mangalitsa-rasen er fantastisk flott. Debbies gård drives økologisk, og grisene fores utelukkende på eikenøtter. Til tross for sin sjarm kunne likevel ikke unngå å tenke på pulled pork da jeg var og hilste på dem. I løpet av de to dagene vi var på gården fikk vi med oss både ystekurs og pølsemaking samt lunsjer bestående av et utall forskjellige geiteoster, neslesuppe og annet lokalt snacks.Rasen blir blant annet brukt av den famøse Pitt Cue i London, en liten restaurant som utelukkende baserer seg på utmerket svinekjøtt. I følge en av eierne, Tom Adams, har mangalitsaen mer umettet fett en vanlige griser. Jeg skal ikke argumentere ytterligere for at retten er spesielt sunn i noe fall.

Salat med entrecôte - en skikkelig jentemiddag

Jeg har unnet meg luksusen å få økologisk mat levert på døren. Ikke take away, men en liten kurv med det essensielle jeg trenger hver uke. Frukt, grønnsaker, kjøtt egg og melk med mulighet for å legge til ting ved behov. Ganske genialt ettersom åpningstidene på butikkene her i Brussel ikke er helt forenelige med arbeidstiden min. Varene er økologiske og kjøttet er "lokalt". På forhånd får jeg vite hva ukens boks vil inneholde slik at jeg har tid til å planlegge allerede på forhånd hva jeg ønsker å lage. Sunt og kreativt. På denne måten håper jeg å få en høyere andel av grønnsaker i kosten.  I tillegg liker jeg det lokale og økologiske preget. At dyrene er tatt vare på og at vi ikke putter i oss mye rart som vi ikke vet hva er. I juni blir kundene invitert på gårdsbesøk. Ikke verst. 

Siden jeg bor alene var det praktisk at kjøttet kom vakuumpakket i to poser slik at jeg kan spise en biff av gangen. Riktignok var disse så store at de blir fordelt mellom en middagssalat og en biffsandwich som ble lunsjen min neste dag. Mange er redd for entrecote og synes at kjøttet kan være vanskelig å få mørt og at det også er for mye fett i. På min entrecote var det godt med fett, men på en slik måte at det var fullt mulig å skjære det av. Det kan gjøres før du steker biffen eller etter. Hvis du gjør det etter er det lurt å snitte i fettet/slintrene slik at biffen ikke bøyer seg og blir vanskelig å steke. For så vidt er jeg enig i at entrecote ofte ikke er supermør, men så lenge den ikke er direkte seig, synes jeg dette kjøttstykket er kjempegodt. Det blir mer smak enn en indrefilet selv om jeg ikke sier nei takk til det heller. 

Carbonnade a la flamande - belgisk vintergryte

Lite er så belgisk som denne retten som finnes på de fleste brasserier i Belgia. Carbonnae a la Flamande er langt fra norske karbonader, men er en langkokte gryte og perfekt vintermat. Selv om gryten trenger god tid er den påfallende enkel å lage. Med gode råvarer og enkle forberedelser er den klar til servering når du kommer hjem fra søndagsturen. Jeg setter den vanligvis i ovnen på lavere temperatur om morgenen, men har jeg dårligere tid skrur jeg opp temperaturen og har den klar på 2-3 timer.

Denne oppskriften finner du også i VG i dag. 

Til 4-6 personer
1,2 kg rimelig kjøtt med god fettmarmorering
3 ss olje
100 g bacon
500 g småløk
250 g champignon
4 ss mel
1 ss dijon-sennep
6-7 dl mørkt belgisk klosterøl (Chimay, Leffe eller andre gode produsenter)
Noen kvister fersk timian
1 laubærblad
salt og pepper
1 ss mørkt sukker

1 ss eplecidereddik

Gjør klar en ildfast gryte med litt olje. Skjær kjøtt i terninger på 2x2 cm og stek dem lett på alle sider. Ha kjøttet tilside mens du steker bacon, champignon som er delt i to og hele småløk. Ha kjøttet tilbake i gryten sammen med løk og champignon og strø over melet. Rør godt før du tilsetter øl, sennep, laubærblad, timian og forsiktige mengder salt og pepper. Ha gryten i ovnen med lokk på i om lag 8 timer på 100 grader. Ha i mørkt sukker og epleidereddik, og kok til slutt inn sausen rett før servering om du ønsker en tykkere konsistens.

I Belgia serveres retten ofte med dobbelt-friterte pommes frites eller en grønnsaks- og potetmos som blir kalt stoemp. Som tilbehør smaker smørstekte gulrøtter godt og frisker opp retten.

Cæsarvaktel - middag for en...

Jeg er ikke den store forkjemperen til å endre på klassikere. Samtidig må det gå an å gjøre et unntak når man først får tak i fersk vaktel. Små fugler med lyst kjøtt som nesten er litt søtlig i smaken og som er ferdig på kort tid. En liten delikatesse som kan nytes på mange måter. Jeg liker cæsar-varianten som er relativt lett, enkel å lage og krever minimalt med forberedelser. Vaktelen er perfekt for en enmannsmiddag. Eller en-kvinne for den saks skyld. Ingenting bør være til hinder for å lage den til flere heller. 

Cæsar-vaktel
1 vaktel per person
timian, salt og pepper

Still oven på 190 grader og gni fuglene inn med timian salt og pepper. Stek de først litt i panna og deretter i 20-30 minutter i ovnen. Vanskeligere er det ikke. 
Server som cæsarsalat med :

litt serranoskinke
noen brødkrutonger
salat
revet parmesan

og det viktigste: 

Cæsardressing
1 helt egg
1 dl olivenolje
3 ansjosfileter
1 hvitløksfed
1 ts sennep
2 ts sitron
noen dråper tabasco
1/2 ts worshestershire-saus
salt og pepper


Visp et helt egg med stavmikser. Tilsett olje i en tynn stråle litt etter litt og deretter de øvrige ingrediensene. Smak til med salt og pepper til slutt. Jeg liker å ha en konsistens som en litt tykkere vinaigrette heller enn en majonesaktig variant. Men fritt valg. 

Den beste vaktelen spiser du hjemme. 

Thai-suppe med spicy kjøttboller

Vinter er høysesong for varme supper. Denne kan varieres både med litt ulike typer grønnsaker og krydder. Kjøttbollene (som i seg selv er veldig gode) kan byttes ut med kylling, fisk eller scampi - eller du kan lage den vegetar. 

Som mister jeg motet av alle ingrediensene i asiatiske oppskrifter, men med fiskesaus, lime og karri-pasta kommer du egentlig ganske langt sammen med vanlige ingredienser som du helt sikkert har i skapet. Når man først er i gang er det like greit å lage en stor porsjon. Så kan du for eksempel variere over dette temaet. Lang tid tar dette heller ikke nødvendigvis. 

Nok til hele familien
1 rød løk i tynne skiver
litt paprika, vårløk, champignon, gulrot, i små biter
1,5 l kraft av hummer, fisk, kylling eller grønnsaker
1 boks kokosmelk
2-4 ss fiskessaus
3 ss karri-pasta
2 kaffir lime blad (eller litt sitrongress)
1 liten sitron (saften)
litt risnudler og spirer
litt olje



Blank grønnsaker lett i olje før du tilsetter kraften og alle ingrediensene bortsett fra risnudler og spirer. La det hele koke i fem minutter, tilsett så risnudler, spirer og kjøttboller og la det koke til kjøttbollene er gjennomvarme. 

Asiatiske kjøttboller
400 g svinekjøttdeig
400 g kjøttdeig
2 ts sesamolje
1 ss brunt sukker
1 ss sesamfrø
1 ss risvinseddik
1 ss soyasaus
1 ts ingefærpulver
1/2 løk
1 egg
litt finhakket chili
2 fedd finhakket hvitløk

Disse kjøttbollene smaker også supergodt med litt fiskesaus eller sweet chili som fingermat.

Da skulle det vel egentlig være klart for servering.

Sashimi av laks med ponzusaus - middag på under 10 minutter

Det er kanskje på tide å bytte ut laksen med nye og spennende fisketyper, samtidig vender jeg likevel tilbake til fisken med den fine fargen og gode smaken. Flaks at noe så sunt også er så godt. Enda mer praktisk er det når jeg får tak i Frøya eller Salmalaks. Litt lat må det være lov til å være. Får du ikke tak i salmalaks der du bor bør fisken fryses omtrent et døgn før den brukes. Basilusker fra fisk kan være skumle saker. 

Sashimi er fin som en liten forrett eller i kombinasjon med en salat med koriander, mango og avocado. I alle tilfeller er det enkelt og krever minimalt med forberedelser og utstyr. 

Hvordan en ponzusaus lages på ekte japansk vis er jeg ikke helt sikker på, men jeg lærte av en kokk en gang at det var fint å kombinere 1 del soyasaus med 1 del fruktjuice (som lime eller noe annet) med litt honning som utgangspunkt og så kan man tilsette ytterlige smaker deretter.

Jeg begynner som regel med ponzusausen ettersom den har godt av å hvile seg litt og ta opp smaker fra krydderne.

Sashimi som forrett til fire
300 g laksefilet
1 potte frisk koriander

Ponzusaus
1/2 dl soyasaus
1/2 dl ferskpresset limejuice
1 ts honning eller agavesirup
1/2 ts ingefær
1 knivsodd chili
1 hvitløksfedd
1/2 ts wasabikrydder 

Bland ingrediensene til ponzusausen og sausen stå til servering av fisken. Skjær fisken i passe tynne skiver og anrett på fat med frisk koriander. Ha over ponzusausen og server. 

Enklere blir det ikke.

Jeg  <3 norsk fisk!

Appelsin- og safranlaks - en god start på året

Det er på tide å stramme inn litt på kostholdet. Hva skulle vi gjort uten nyttårsforsetter.
Men la oss ikke bli fanatiske. Denne lakseformen passer til hverdags eller fest og smaker kraftig godt. 

Det enkleste er å bruke skinn- og benfri laks som Frøya eller Salma, men en hvilken som helst laksefilet eller ørret kan selvfølgelig brukes. Mamma lager denne i en egen dampovn, men den blir like god i en vanlig ovn, synes jeg. Liker du litt mer dampet preg kan du ha aluminiumsfolie over lakseformen under stekingen. Oppskriften er inspirert av heftet som fulgte med dampovnen fra Siemens. Og jo - du må ha med safran i oppskriften - det er ikke mye du trenger for å få det maksimale ut av retten. Min safran er stort sett fra Spania, men det finnes også utmerket safran fra India - og helt sikkert andre steder.

Til 4 personer
1 kg laksefilet
1 liten økologisk sitron
4 gulrøtter
4 sjalottløk
4 hvitløksfedd
350 g cherrytomater
1 hel chili
En knivsodd safran
1/2 økologisk appelsin
2 ts timian
1 ts oregano
1/2 ts paprikapulver
1/2 dl hvitvin

litt olivenolje
litt havsalt
knust pepper
frisk koriander

1 kilo amandine-poteter

Del amadinepotetene i to og ha over litt olje, salt og pepper. Stek i ildfast form på 180 grader i om lag 30 minutter, til de er sprø utenpå og myke inni.

Finhakk sitron- og appelsinskall (det ytterste, fargede laget) og ha det over fisken med litt havsalt og urtene. Sett fisken til side. 

Ha 1 ss olje i en ildfast form og ha i cherry-tomater som er delt i to chili, hvitløk og sjalottløk i skiver. Stek i et kvarter på 180 grader. Ha knuste safrantråder i hvitvinen og  ha dette over formen sammen med gulrøtter i terninger. Bland i saften av appelsinen og saften av sitronen. Stek videre i fem minutter før du legger fisken over blandingen og stek videre i 10-15 minutter. Gir det mening? Poenget er at de tingene som trenger kortest steketid legges i litt etter litt. Slik trenger du bare en form - og en til potetene.

Server med frisk koriander og nyt med god samvittighet. 

Ribbe på regnbuesalat - asiatisk vri

Ikke alt er like rett frem når man bor i utlandet. Hvordan finne ribbe for eksempel. Her i Brussel har de imidlertid gode slaktere, så jeg har i alle fall fått noe jeg synes minner mistenkelig om ribbe. Økologisk pork belly fra Irland. Med ribben og det hele, men kanskje litt lite fettmarmorering. Nå skal det sies at jeg kun har laget ribbe en gang før, og lar det vanligvis være med den ene gangen i året mor gjør det - på julaften. Å begynne med tradisjonell norsk ribbe ødelegger ikke akkurat julestemningen, men det er noe helt spesielt å få den sånn som man alltid har fått den akkurat på julaften. Når jeg tjuvstarter gjør jeg derfor som mange andre - lar med inspirere av asiatiske smaker - også med tilbehøret. 

Jeg leser stadig at man skal beregne 500 g ribbe per person. Personlig synes jeg det kanskje er å overdrive litt i og med at man stort sett har mye godt tilbehør ved siden av. Men liker du restemat - go for it!

Ribbe til 15 personer
4,5 kilo svineribbe/pork belly eller lignende.
10 hvitløksfedd
Five spice krydder
salt og pepper
6 dl vann

Slik gjorde jeg med svinemagen (pork belly høres definitivt tøffere ut!):

Fredag rutet jeg svoren på ribben og gned den inn med rikelig (og da mener jeg rikelig) med salt. I tillegg en passe mengde five spice krydder og pepper. Dette med å rute svoren selv krever sin kvinne, så om du husker det, spør slakteren om han kan gjøre det for deg. Ellers bør du ha en tapetkniv til oppgaven lett tilgjengelig. 

På søndag fulgte jeg godt.no's sending #ribbegodt, for å se om det kunne være noen flere tips å plukke opp når det gjaldt steking. Jeg er stor fan av langtidssteking på lav temperatur, så det var det jeg gjorde. På morgenen satte jeg ribben inn i kald ovn og satt ovnen på 90 grader og plasserte ribben med svoren ned i et dampbad med hvitløksfeddene i vannet og aluminiumsfolie over den ildfaste formen. Når det nærmet seg tre timer til gjestene skulle komme satte jeg temperaturen opp til 110 grader. Da hadde fettet som var i ribben trukket godt gjennom ribben slik at kjøttet ble saftig og smakfullt. Min beste svineopplevelse er til dags dato den helstekte grisen jeg fikk til lunsj på en skikkelig cowboyranch i Brasil i 2010. Den hadde snurret over grillen siden klokken seks om morgenen og frem til vår sene lunsj i 15-tiden. Og cowboyene (med egen flystripe i hagen) inviterte meg tilbake. Inntil returen får jeg lage min egen svinemat. Men dette var selvsagt en digresjon. Hvis svoren er sprø er det kjekt å skjære den løs fra selve ribben og servere den som garnityr. Da kan du dele opp ribben i fine små stykker og kanskje sette den inn med litt "soyaglasur" før servering. 

Soyaglasur
0,5 dl honning
0,5 dl soyasaus
2 lime (saften)
4 ss nøytral olje
4 ss sesamolje
1 fedd hvitløk
1 ts ingefærpulver eller 1 cm frisk ingefær
1 knivsodd chilipulver
Bland det hele sammen, kok det inn til omtrent halvparten og ha det over ribbebitene ved servering.

En type tilbehør som passer godt til er disse supergode asiatiske kjøttbollene:
Asiatiske kjøttboller
400 g svinekjøttdeig
400 g kjøttdeig
2 ts sesamolje
1 ss brunt sukker
1 ss sesamfrø
1 ss risvinseddik
1 ss soyasaus
1 ts ingefærpulver
1/2 løk
1 egg
litt finhakket chili
2 fedd finhakket hvitløk

Bland ingrediensene godt sammen og form små kjøttboller. Stek til de er gjennomstekte og server dem varme eller kalde med sweet chilisaus.

Som grønnsaker ved siden av gikk jeg for litt varmt og litt kaldt. Med utgangspunkt i en kald  asiatisk råkostsalat og en varm rødkålsalat var mye duket for et vellykket prosjekt. Men for sikkerhets skyld. Noen asiatiske kjøttboller måtte også til.

Regnbuesalat
2 gulrøtter
1/2 agurk
1 rød paprika
1 gul paprika

2 ss sweet chilisaus

Skrell grønnsakene og skjær i tynne strimler.  Anrett på fat eller direkte på askjett og server med dipp eller sweet chilisaus.

Dipp
0,75 dl risvinseddik

1 finhakket chili uten frø

1 cm finhakket ingefærrot

1 fedd finhakket hvitløk

2 ss fiskesaus

4 ss soyasaus

2 lime -saften (smak til, det er forskjell på hvor saftig limen er)

3 ss finhakket koriander

Bland det hele og la smakene sette seg noen timer før servering.

Til asiatisk ribbe passer det fint med ris som kan ta opp smakene fra overskuddsdipp eller soyaglasur.