tirsdag 2. september 2014

Eat Like a Girl's boozy raspberry (and perfect?) brownies

Det er få bloggere som skriver like lekent og upretensiøst om mat som irske Eat Like a Girl eller Niamh Shields som hun egentlig heter. Jeg elsker de gode ideene og spesielt at vi deler mottoet "alt blir bedre med bacon". Jeg er sikker på at hun også har en bacon brownie på lur, men det blir en oppskrift å forsøke en annen gang. 

Jeg er av typen som kan bli hektet på en type mat og lage det samme om igjen og om igjen på relativt kort tid for å finne den perfekte oppskriften. Det er kanskje ikke alltid vellykket og med brownies kan jeg vel bare si "do not try this at home" (med mindre du har et stort ønske om å gå betraktelig opp i vekt på en usunn måte på kort tid naturligvis). Med storinnrykk i residensen er brownies perfekt å lage på forhånd, alle liker det og det kan serveres til store som til små. Selv denne som kanskje har litt voksen smak i og med at det er litt rom i den. For første gang har jeg holdt meg fullstendig strikt etter oppskriften.

20 x 20 cm deilig bringebærbrownie
325 g kokesjokolade
125 g smør
225 g sukker
3 store egg
0,5 dl rom
100 g hvetemel

125 g bringebær
Smelt kokesjokolade og smør i vannbad og ta kjelen av platen. Visp entusiastisk inn sukkeret og tilsett et og et egg mens du fortsetter den entusiastiske piskingen mellom hvert egg. Bland inn rom og tilsett til slutt hvetemelet. Visp til du har en blank og jevn brownies-blanding. 

Ha browniesblandingen over i en ferdigsmurt ildfast form som er 20 x 20 cm. Ja, den må være firkantet. Det kan hende den smaker like godt som rund, men brownies skal liksom være firkantede synes jeg. Ha bringebærene over og stek på 180 grader i 20-25 minutter til du har en fin stekt hinne over hele kaken. Avkjøl i formen mens kaken "setter seg". 

Kjempegod utgave av arten, virkelig en oppskrift å forsøke og ikke minst gjenta. Enklere kan det ikke gjøres - og svaret på spørsmålet innledningsvis er definitivt ja. Nærmere perfekte brownies kommer du ikke. Originaloppskriften finner du her

mandag 11. august 2014

Klassisk tapenade med svart oliven

 Det er et par ting jeg aldri går lei av og som jeg egentlig ikke trenger å gjøre så funky for at det skal funke. Oliventapenade er en av de tingene. Som tilbehør til grillmaten, alene med litt pasta eller som en liten apetittvekker - tapenaden har mange bruksområder. Jeg går ikke av veien for en liten skive med philadelphiaost og tapenade som kveldsmat heller.   

Det viktigste med tapenaden er å bruke noen gode sorte oliven - ikke disse billige som er farget sorte og som ikke smaker noe. Det mest praktiske er selvsagt å få noen som allerede er stenfrie. 

tirsdag 5. august 2014

Klassisk gresk salat - en av sommerens høydepunkter


Sommeren er definitivt ikke over. Det er fortsatt varmt og på kontoret er det fremdeles stillere i gangen enn til vanlig. Jeg får fortsatt den månedlige leveringen min med geitost fra et lite småbruk nært Antwerpen. Denne gangen fikk jeg blant annet en feta-lignende ost, nydelig på smak og helt perfekt til gresk salat. Eller en gresk-aktig salat er det kanskje når man bruker belgisk fetalignende ost laget på geitemelk og olivenolje fra Frankrike. Strengt tatt er det vel bare kalamates-olivenene som er fra Hellas. Den delen  av feta-oststykket jeg ikke bruker legger jeg på glass med olivenolje og krydder, da holder det seg lenge. Du tar poenget - greske råvarer når du får tak i det. 

mandag 14. juli 2014

Carpaccio med kjapp remulade


Jeg innser at ganske mange ikke er begeistret for rått kjøtt. Da er alternativene to. Hopp over det som kommer videre, eller prøv en gang for å se om du liker det likevel. 

Carpaccio kan spises med diverse ulike sauser. Eller bare med en god olivenolje om du foretrekker den minimalistiske varianten. Jeg synes en god remulade kan være godt og det er like italiensk som noe annet. Heldigvis får jeg carpaccioen ferdig i min nærbutikk hvor jeg får irsk godt kjøtt uten tilsetningsstoffer og hvor jeg samtidig stoler på både hygienen og kvaliteten. Det er derfor perfekt som kveldsmat etter sene kvelder på jobben. Jeg bruker det ofte som en liten forrett eller del av et tapas/antipasti-bord. 

onsdag 9. juli 2014

Sommerens beste pavlova med bær og hjemmelaget vaniljekrem

Egentlig burde jeg kalle den noe annet enn Pavlova. Det er alltid skummelt å skrive om en klassiker. Det er så mange meninger om hva som var opprinnelsen, hvordan man skal gjøre det for å få ekte vare osv. La meg derfor si det slik. Dette er en marengskake med vaniljekrem og bær. Om den ville blitt godjent av den russiske prima ballerinaen den har fått navnet etter er høyst usikkert. Jeg har ikke satt mine føtter verken i New Zealand eller Australia (som slåss om hvor den ble laget første gang), men jeg liker musikk fra the roaring twenties om det kunne veie opp for noe. Kall den hva du vil... jeg lager den slik...

torsdag 3. juli 2014

Den beste sweet chili-sausen lager du selv!


Jeg liker saus. Så enkelt er det. Kald eller varm, tynn eller tykk. Min middag er ikke fullstendig uten en saus, vinagrette, dressing, dipp eller hva man ønsker å kalle det. Sweet chili er en favoritt, spesielt på sommeren. Til bakte rotgrønnsaker eller på en salat av mango, rød løk, avocado og koriander. Som dipp til vårrullene, potetene eller en enkel kyllingrett. En slags ketchup av paprika.

Det finnes mange måter å lage den på, men jeg synes denne er både enkel og veldig god. Jeg bruker agavenektar, men sukker funker også bra. Jeg foretrekker imidlertid litt mindre mengder sukker og heller jevne med maisenna enn å koke sausen inn utelukkende med sukker. På denne måten går det raskere også. 

mandag 30. juni 2014

Klassisk frisk pesto



Hvis du trenger en "fool-proof" pesto-oppskrift - her er min. Litt avhengig av hva du skal bruke den til og hvilken tykkelse du ønsker kan du variere oljemengden. Jeg foretrekker å bruke en god ekstra virgin olivenolje fra italia, men som likevel ikke har en altfor kraftig smak i seg selv. Er du melkeintolerant kan du la være å bruke parmesan i selve pestoen og heller servere parmesan ved siden av maten til dem som tåler det. 


Noen liker å riste pinjekjernene først. Jeg synes ikke det er nødvendig og har svidd såpass mange pinjekjerner at jeg helst unngår det, men kjøper gjerne ferdig ristede pinjekjerner når jeg kommer over det. Et godt alternativ er også å bytte ut basilikumen med ruccola og pinjekjernene kan byttes ut med cashewnøtter eller valnøtter. Variasjonene er mange, men denne klassiske er et godt utgangspunkt.