Eltefritt olivenbrød i gryte på økologisk spelt

Selv om mange ser ut til å mene at brød er roten til alt ondt, har jeg ikke tenkt å gi meg med brødbaking. Tvert i mot - jeg elsker å bake brød, og skulle tvert i mot gjerne gjort enda mer av det. Det ligger imidlertid noen begrensninger på saken å være en husholdning bestående av en person som jobber relativt mange timer av uken, reiser og ellers ikke sier nei takk til hva det skulle være av sosiale aktiviter på kveldstid. Det beste jeg vet en lørdags morgen er å våkne til en ferdig hevet deig som jeg har satt kvelden før eller enda tidligere. Så setter jeg ovnen på full guffe (som strengt tatt dessverre ikke er mye å skryte av i min leide leilighet), folder deigen pent sammen og setter den til heving før jeg lager meg en deilig kaffe latte og returnerer til soverommet for å bla meg gjennom de norske nettavisene. Klisjeeaktig ja, men å deretter kjenne duften av nystekt brød som brer seg i leiligheten gir en lykkefølelse som bare kan sammenlignes med å våkne opp til strålende sol. 

Bananbrød med lønnesirupsglasur

Jeg har skrevet om banankake eller bananbrød flere ganger før. Jeg lærte å lage det da jeg var student og til stadighet hadde bananer som ble liggende å bli brune ettersom jeg er litt kresen på timingen for å spise dem. Det fine med bananbrød er at banenen gir kaken perfekt fuktighet så du trenger ikke å tilsette verken smør eller olje. Du kan også bruke litt melk eller juice og velge mellom yoghurt, melk, creme fraiche eller en fløteskvett. Med andre ord kan du bruke det du har av rester i skapet i tillegg til bananene. 

To typer pizza med gorgonzola dolce og parmaskinke

Jeg kan ikke helt legge fra meg pizzaen for tiden. Det ble ikke bedre etter å ha besøkt SRO pizza, en liten "speakeasy" som åpnet i New York tidligere i år. Det lille "hemmelige" pizzeriaet drives av Giuglio Adriani, en amerikansk/italiensk pizzabaker som trolig har vært mer kjent for andre enn meg selv. Da jeg kom inn på EUs regulering av pizza Napolitana hevdet han å ha ført den i pennen selv.  Er det ikke sant så er det i alle fall godt løyet. Og pizzaen hans? Det var absolutt verdt besøket - menyen forandres hver dag, og vi fikk en hvit type med scarmoza-ost og stensopp, en klassisk margarita, en såkalt fried pizza. Blant annet. 

Pizza bianca med aubergine og nøttepesto

Det er litt forskjell på om folk liker rød (rosso) eller hvit (bianca) pizza. Jeg holder en knapp på variert kosthold. I min lille føljetong om pizzaer tenkte jeg å dele en av mine nye favoritter. Inspirert av pizzabakeren bak Pizzarium i Roma, Gabriele Bonci  og min italienske bakelærer (intet mindre) Arianna fra Un altro colore, har jeg i det siste vært ganske hektet på en hvit aubergine-pizza med en nøttepesto.

Når det gjelder bunnen holder jeg meg til denne (for tiden), men du kan i grunn bruke den deigen du synes du lykkes best med.  Om jeg tar meg litt ekstra tid, har jeg en mer avansert beskrivelse som du kan finne her.

Den beste pizzabunnen...

Jeg fortsetter pizza-føljetongen etter å vært på pizzabakekurs hos en ekte italiener, Arianna Broggiato fra Un Altro Colore. Når du har møtt et par-tre italienere forstår du fort at du ikke skal leke med maten. Det er strenge regler som gjelder. Det finnes ikke italienske restauranter utenfor Italia. Alt er riktig hvis det er slik min mor gjorde det. At din mor som også er fra Bologna, lager lasagna bolognese på andre måter (som hun selvsagt gjør) kan muligens tilgis om enn ikke forstås, men at man skal klare å gjøre det riktig i Napoli er utenkelig. Den intense kjærligheten italienerne har til maten sin er (nesten) uten sidestykke (de har noen gode konkurrenter i både spanjoler og grekere). Du må ha gode råvarer, men ikke minst, du må virkelig utvise en god del emosjoner når du lager mat. Du må snakke med mye luft på stemmen. Leve deg inn i hvordan hveten hadde det på hvetemarken, hvordan tomatene under italias stekende sol klarte å utvikle den perfekte kombinasjonen av sødme og syrlighet. Og for all del - du må ikke stresse når du lager mat... Som italienerne sier "risottoen skal ikke vente på gjestene, men gjestene kan gjerne vente på risottoen".

Pizza margherita al taglio - en italiensk drøm...

Kjært barn har mange navn, pizza intet unntak. Varianten fra Roma har tykkere bunn enn hva vi etterhvert har blitt vant med for italienske pizzaer. Al taglio betyr oppskåret, og pizzaen er ofte firkantet og blir gjerne skåret opp ved å bruke en saks. Jeg liker å eksperimentere med ulike typer mel til pizzabunnen ettersom det nå finnes mange morsomme alternativer. Når det gjelder fyll er det uante muligheter, men noen ganger er det enkle det beste. En workshop med italienske Un altro colore var det som skulle til for å få meg tilbake i pizza-bakemodus.

Vacherin du Haut-Doubs - ost i sesong

Så er endelig sesongen her - i fjor fant jeg det jeg nok vil kalle min absolutte favorittost Vacherin (du Haut-Doubs) fra Jura-området, øst i Frankrike. Samme området som Comté og også laget på kumelk. Dette med geografien minner meg om at den muligens passer godt sammen med en chardonnay fra nettopp Jura, en noe mer sjelden vin i Norge, men tilbake til saken. Tipset om Vacherin fikk jeg av @osteperler på twitter (du følger vel han?). Riktignok var det meg som hadde kjøpt en ost på markedet, men umerket som de ofte er, måtte jeg ty til ekspertråd for å identifisere vidunderet.  Siden den gang har den blitt konsumert i relativt rause volumer. Etter en liten sommerpause er den altså endelig tilbake på markedet. Igjen måtte jeg få tips av ovennevnte. Jeg løp direkte ned til markedet på lørdag - og hva fant jeg? Sesongens første Vacherin. Lykke!