 |
| og litt kiwi for syns skyld... |
Da pappa var ung kjørte han grønnsaker. Jeg er ganske sikker på at det var for Borgersen. Jeg er mer usikker på om han hadde gyldig sertifikat. Pappa har et utrolig nostalgisk forhold til denne tiden. Jeg tror han tenker at det å kjøre grønnsaker er ganske problemfritt. Du lasser, losser og snakker hyggelig med kundene. I gamle dager ble folk helt ville når nykålen kom, sier pappa, eller aspargesen. Eller jordbærene. Nå får du jordbær hele året, sier pappa. Og noen sier at vi ikke liker jordbærene som ikke er norske. Vi fikk kortreist mat før. Helt uten å tenke over det eller at det var så mye å gjøre et nummer ut av. Men gleden ved sesong-grønnsakene var stor.
Gleden over sesongvarene er definitivt tilbake. Sesongvarer og kortreiste varer. Men det er liksom ikke helt det samme å gå til butikken på hjørnet lengre. Det er sjelden jeg kommer i prat med noen i butikken, annet enn dem som jobber der kanskje. Hvis det jobber noen der da. Kanskje de tror jeg er gal hvis jeg tar av litt fordi den første norske aspargesen er kommet. Så jeg deler det på sosiale medier. Der er det lov til å dele gleder over enkle ting i alle fall. Når det er sagt så tror jeg kanskje ikke det var rabarbraen som gjorde pappa bekymringsfri. Ærlig talt tror jeg det hadde mer å gjøre med at han ikke hadde fått problemer enda. Eller barn som det også blir kalt. Det er likevel en annen sak.
Men det var selvsagt ikke det jeg hadde tenkt å skrive om nå. Jeg ville skrive om rabarbra. For nå er rabarbra i butikken. På blogger. På nettaviser. Noen har det i hagen også. Du kan knapt gå et skritt uten å møte en oppskrift på rabarbra. Rabarbra crumble (og hvor det er godt), rabarbrasuppe (nå ja) - rabarbra med sukker på (nesten like godt som da jeg var 5). Og i dag - i den ukentlige matleveringen jeg får levert på døren. Jeg elsker rabarbra. Surt og søtt på samme tid.
Men først yoghurten. Det er enkelt å lage yoghurt selv, og veldig fint om du har melk som er i ferd med å gå ut på dato samt litt yoghurtkultur eller et lite beger med yoghurt. Av en merkelig grunn har jeg ofte begge deler. Jeg var ganske glad da Jamie Oliver lærte meg å lage yoghurt for en god del år tilbake. Ikke personlig selvfølgelig. En god del andre plukket det opp også, men la meg likevel repetere.
Familieporsjon
1 liter helmelk (eller annen melk)
2 dl yoghurt (jeg bruker en økologisk variant, eller du kan bruke resten av den hjemmelagde du allerede har i kjøleskapet. Som surdeig - yoghurt kan også leve evig)
Varm opp melken til kokepunktet og ta den av platen. La temperaturen gå ned til 40 grader. Fjern snerket og rør forsiktig inn yoghurten. Sett lokket på og la blandingen hvile i romtemperatur til neste dag. Da skal du ha en yoghurt som er passe tykk når du står opp. Fyll i steriliserte beholdere og avkjøl. Tenk ikke på holdbarheten, den blir fort nok spist opp uansett.
Yoghurt naturell er spennende nok det, men helst bør du jo ha noe ved siden av. I verste fall kan litt agavesirup eller akasiehonning gjøre seg. Müsli eller granola er også godt. Men nå er det sommer (snart) og hva er bedre enn å søte yoghurten med rabarbra?
Denne marmeladen er ganske søt, så du trenger ikke mye. Det er heller ikke noe i veien for å redusere på sukkermengden.
Rabarbramarmelade
400 g renset rabarbra
150 g agavesirup
150 g brunt sukker
1 sitron (saften)
Kutt rabraen i mindre biter, estetikk er unødvendig, den løser seg uansett fort opp. Kok inn til du synes du har en fin konsistens på rabarbramarmeladen. Ha i steriliserte glass og server med hjemmelaget yoghurt. Eller på pannekaker. Eller med is. Eller bare spis med skje.
Enkel, supergod sesongfrokost.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar