Pizza bianco med kantarell og granateple

Jeg er i kantarellmodus. Snart er det slutt på moroa, så det er best å smi mens jernet er varmt. Med mindre mengder passer det utmerket å lage en kantarellpizza - og den smaker best som hvit variant, synes jeg. Dropper du bacon har du en veldig god vegetarpizza.

Til to-tre italienske pizzaer

4 dl økologisk mel

1,75 dl lunkent vann

1/2 pakke gjær

1 ts akasiehonning

1 ss olivenolje

3/4 ts salt

Løs opp gjæren i vannet og tilsett honning, olje og salt. Bland det hele sammen med melet til du får en smidig deig. La heve en times tid. I mens kan du forberede fyllet. 

Hvit saus

1 ts nøytral olje

1 fedd hvitløk

1 dl hvitvin (eller 2 ss hvitvinseddik)

1 dl fløte

1 dl creme fraiche

1 timiankvist

Blank hvitløken og tilsett vinen og timiankvisten. Reduser til hvitløken er nesten innkokt. Tilsett fløte og creme fraiche og kok til du har en passe kremete saus.

Fyll

1/2 rød løk i skiver

150 g kantareller
100 g bacon i terninger
bladpersille

litt revt parmesan

litt revet gulost

Stek kantarellene på høy varme uten å røre. Slik unngår du at kantarellene blir kokte i stedet for stekte. Mot slutten av steketiden kan du tilsette bacon og hakket bladpersille.

Topping

Et granateple

Kjevle ut pizzadeigen og ha på hvit saus, kantareller, løk og ost. Ha et lite dryss med salt og pepper over, og stek pizzaen på 225 grader til bunnen er sprø og osten smeltet.

Server med kjernen av et granateple + og kom i høststemning! 

Kantarellrisotto - endelig høst...

Det har vel strengt tatt vært mulig å få tak i kantareller en stund nå, og ærlig talt aner jeg ikke hvor lenge sesongen varer i Belgia hvor jeg befinner meg for tiden. Jeg er både for pysete og for lat til å plukke soppen selv, uten at jeg føler meg som noe mindre norsk av den grunn. 

Kremede kantareller passer også utmerket til lam, vilt eller annet kjøtt, men nesten bedre synes jeg det er når de får spille hovedrollen. Om det er noe som kan heve smaken enda litt, synes jeg det er litt sjalottløk, persille og hvitløk. Er du fullstendig avhengig av kjøtt i maten, kan selvsagt litt bacon være smaksforsterkende. 

Kantarellrisotto er en av mine favorittmåter å tilberede skogens gull på.

Dinner for one

Risottoris (carnaroli for eksempel, det bruker Heston Blumenthal, så hvorfor skal jeg være noe dårligere)
100 g kantareller

1/4 rødløk
1 hvitløksfedd
1/2 dl hvitvin
3 dl god grønnsakskraft
litt bladpersille

2 hvitløksfedd

1 dl hvitvin
1 skvett fløte
2 ss raspet parmesan
2 ts smør

Mangler du noen av ingrediensene, blir risottoen ofte god likevel. En kantarellrisotto bør imidlertid inneholde kantareller, synes jeg kanskje...

Stek kantarellene først i en panne med litt nøytral olje og høy varme. Ikke rør i kantarellene mens de steker før mot slutten - på denne måten unngår du at de blir kokt i stedet for stek. Ha kantarellene til side og bruk stekepannen til å lage selve risottoen i. 

Blank løk og hvitløk i litt olje og tilsett risottorisen. Ha over vinen og la koke inn. Tilsett deretter kraften litt for litt til risen ikke vil trekke til seg mer. Dette skal i følge min italienske kokebok ta omtrent 18-20 minutter. Du trenger ikke bruke stoppeklokke av den grunn. Ha i litt fløte og smør sammen med persille til slutt og rør inn parmesanen. La hvile i to minutter og server en av høstens høydepunkter.

En av mine andre favoritter med skogens gull er kantareller på crispy toast som jeg har skrevet om tidligere her. 

Kremede kantareller på crispy toast

Vi var så heldige at vi fikk ta med kantareller hjem fra hytta. En yndig pose med skogets gull. Perfekt til kveldsmaten eller som en forrett. Til tross for at ferieværet ser ut til å utebli, er det mye (les: i alle fall jordbær og kantareller) som gjør norsk sommer absolutt levelig likevel...

Til to personer

2 skiver god loff

1 ss Kviteseidsmør

100 g (?) kantareller

1 skvett fløte

salt og pepper

Rens og børst soppen, kutt dem opp i passe biter. Stek soppen i smøret til de blir tørre. Tilsett fløte og la den koke litt inn med soppen. Smaksett med salt og pepper og server på toast.

Norske sommerkvelder blir ikke bedre...

Reinsdyr med piratrisotto

Jeg kjenner ingen som fanger maten sin selv, men det må vel ikke være selvskutt for å være velskutt. Jentemiddag  med vilt hos piratkapteinen skulle likevel vise seg å bli en suksess. Kanskje var det selvplukkede traktkantareller som kompenserte for mangelen på 1) skikkelige kjæreser som går på jakt eller sekundært at vi altså ikke driver med det selv.

Hva gjør man egentlig når man har en skikkelig reinsdyrfilet liggende i fryseren? Piratkapteinen og hennes mannskap bestemte seg for helsteking og godt tilbehør - reinsdyrsfilet med sopprisotto, sånne bittesmål kål som jeg aldri husker og fløtesaus.

Det er kanskje dumt å kalle det reinsdyr for dummies, men spesielt vanskelig er det i alle fall ikke.

Helstekt reinsdyrfilet
Tin reinsdyrfileten (beregn om lag 200 g per person på en vanlig hverdag), romtemperer den og gni den inn med
salt og pepper. Svi den i panna  slik at den får tettet porene. Bruk litt god smør eller olje til å steke i. Hvildet så et par minutter før det settes i ovnen i ca 15 minutter på 180 grader eller bruk et steketermometer som du lar nå 58 grader for en ganske rosa kjerne. Spar på sjyen i pannen.

Fløtesaus
Lag fløtesaus av kraften fra stekingen av kjøttet, tilsett 1 ss soyasaus og litt pepper. Kok til passende konsistens.

Sopprisotto med traktkantareller
Skal du ha sopprisotto ved siden av, er det nok best å begynne med denne egentlig.
2 sjalottløk
1 liter hønsekraft
4 dl aboriniris (eller grøtris om du handler på kiwi)
1 dl tørr hvitvin
Godt krydder etter ønske (for eksempel litt timian)
Så mye sopp du har klart å plukke (for eksempel 1/2 liter)
3 ss revet parmesan
1 ss smør

Lag risotto etter anvisning som for eksempel her, og server med passende grønnsaker.