Klassisk fransk ratatouille

Ratatouille tror jeg er noe av det beste jeg kan tenke meg. Etter å ha lest meg litt opp fant jeg ut at det er mye mer avansert enn slik jeg vanligvis har laget det. Hver enkelt grønnsak skal egentlig behandles hver for seg, stekes i sin egen gryte og til slutt blandes sammen til en ratatouille. Jeg har nok rot på kjøkkenet om jeg ikke skal sette i gang et slikt prosjekt så min metode er relativt mye enklere. De grunnleggende ingrediensene er likevel de samme.


1 løk
1 hvitløksfedd
1 aubergine
1 squash
1 rød eller gul paprika
5 flådde tomater eller en boks hakkede tomater
1 laubærblad
Litt friske eller tørkede urter som timian, persille og oregano
God olivenolje til å steke i
Salt
Pepper

Grønnsakene vaskes, renses og kuttes (kjedelig jobb) og blankes i oljen til de er møre. Det er en god ide å starte med de som trenger lengst koketid. Deretter tilsetter jeg krydderne

Litt inspirert av den franske oppskriften likevel, koker jeg tomatene for seg selv en stund sammen med laubærbladet før jeg tilsetter det i grønnsaksblandingen. Rasjonalet bak dette er vel å kvitte seg med noe av vannet i tomatene slik at ratatouillen ikke blir så bløt. Jeg blander til slutt tomatene og de øvrige grønnsakene.

Du kan gjøre det på den franske måten eller på min måte (kanskje til og med din egen) litt ettersom hvor god tid du har, hvor mange gryter og hvor stort kjøkken du har.

Det geniale med ratatouille bortsett fra den gode smaken er at det kan spises varmt eller kaldt, som egen rett eller som tilbehør til for eksempel lam eller pasta. Og det er ikke så veldig nøye akkurat med mengdeforholdet mellom grønnsakene.

Falafel - akkurat som på IKEA

Med fare for at noen skulle tro jeg har fått slagordet "God mat trenger ikke være dyr", og blitt vegetarianer, er det fullstendig feil. Men god mat må jo ikke være dyr. Om ikke det var sir Paul McCartneys utspill i juni om å spise mindre kjøtt for å redusere verdens karbonutslipp, var det nok varelageret mitt som i større grad inspirerte til midt-østensk mat. Nede i skuffen min lå det nemlig kilovis med kikerter. Og hva bruker man egentlig dem til (og hvorfor har jeg egentlig kikerter i store kvantum?)? Det eneste jeg kunne komme på som er spiselig var falafel.

Og det innbiller jeg meg er godt med en couscous- og grønnsaksblanding og litt yoghurtdressing. Når jeg tenker meg om har jeg lært denne fantastiske kombinasjonen på IKEA. Kvalitetsmat altså.

Falafler tar lang tid. I alle fall om du bruker de tørkede kikertene som først skal bløtlegges over natten for deretter å skulle koke en time før de kvernes i food processor.

Jeg tok fatt på den lange veien, og tenkte at når jeg først var i gang kunne jeg likegodt lage en stor porsjon. Jeg begynte derfor med å bløtlegge 7 dl kikerter (i dobbelt så mye vann) over natten.

7 dl kikerter (tørkede)
1 gul løk
1 fedd hvitløk
1 egg
2 ts salt
1 ts pepper
2 ts gurkemeie
2 ts tørket persille
1 ts korianderfrø
1 ts kajennepulver
0,5 dl vann (ca)
4 ss mel
4 ss griljermel
4 ss sesamfrø

Olje til steking

Oppskriften er inspirert av Nigellas som finnes her.

Couscousen ble tilbredt etter anvisning på pakken, tilsatt litt krydder og blandet med paprika, løk og sukkererter som jeg hadde blanket i litt olje på forhånd.

Falaflene kunne nok krydres betraktelig mer om man liker det litt mer picante. På grunn av latskap ble de nok også noe større enn det er meningen. Men smaken var absolutt bra.

Yoghurtdressingen bestod av økologisk yoghurt, litt persille, hvitløk, sherryeddik, olje, sitron, pepper og litt sitron som jeg blandet, og lot stå i kjøleskapet et par timer for å få smaken til å sette seg.

Gazpacho - superenkel variant

Da jeg flyttet sist var jeg så heldig at pappa kjøpte en hel handlevogn med verktøy og kjøkkenredskaper til meg på Clas Ohlson.  Dette inkluderte en gazpachomaskin. Jeg var ganske heldig og fikk 100 prosent rabatt. Jeg er jo tross alt bare 28 år. På fagspråket har dette elektriske redskapet muligens et annet navn (food processor?!), men jeg bruker den vanligvis til to ting; gazpacho og krem til sjokoladekake (ikke samtidig).

Ikke alle liker kald suppe - jeg har hørt folk be om å få varmet opp denne suppen. Og ment det. I Spania får du servert den fra glass så du kan drikke den eller i en vanlig suppeskål. Verdens enkleste forrett kan med fordel lages dagen i forveien.

2 bokser gode tomater på boks
1 gul paprika
1 rød paprika
1 agurk (ta av litt av skallet)
1/2-1 rød løk
Litt chili
Litt persille
1-2 hvitløksfedd
2 ss sherryeddik (eller hvitvinseddik)
2 ss brødrasp
3 dl kylling- eller grønnsakskraft


Grovkutt grønnsakene og putt dem litt etter litt i foodprocessor til det hele får en passe tykk konsistens. Sett i kjøleskap, og server når suppen er blitt tilstrekkelig kald. Holder seg for øvrig noen dager i kjøleskap, og smaker også godt som tørstedrikk. Salut!

Potetsuppe litt sånn som Andreas Viestad

Faksimile fra Dagbladets Magasinet 24. juli 2010.

Det begynte med alle mulige slags gode intensjoner. Jeg kom over en utrolig fresh grønn suppe (som viste seg å være en hvit suppe med topping) i dagens utgave av Magasinet. Jeg bestemte meg derfor for å omsette ideen til praksis, og følge oppskriften slavisk. Jeg hadde nesten glemt at oppskrifter på slikt er noe jeg pleier å behandle som veiledende.

Hvor mange lager egentlig disse rettene fra oppskriftene man leser i avisene? Hvor mange står nå for eksempel med litt halvbekymret blikk krumbøyd over dagens utgave av Magasinet og vurderer om det er like greit å bytte ut 3 dl kremfløte med 3 dl matfløte? Den blir sikkert lik god for det? (Forresten så er svaret nei, den blir ikke like godt med matfløte, i tillegg blir den både kornete og rar - jeg lurer på hva man egentlig bruker matfløte til når man ikke kan bruke den i mat, Tine?). Og når vi først er inne på fløte. Når det står 3 dl i oppskriften. Betyr det da en putt dvs 3,33 dl? Jeg har alltid oppfattet det slik. Hva skal man med de siste 0,33 desiliterne fløte? 

Uansett - jeg har lenge vært fascinert av alle disse grønne suppene. Det er jo et eller annet estetisk og tiltrekkende med dem. Nesten spektakulært å dekke opp med. Jeg må likevel fraskrive Viestad fra alt ansvar for resultatet av dette - da jeg ikke på noen som helst måte har klart å følge hans anvisninger. Men uten hans inspirasjon ville det i alle fall ikke blitt noen suppe.


Linn forsøker seg på Viestads potetsuppe med rucolatopping
Hvorfor ser det alltid så lekkert ut i avisene og litt sånn småtrist når man lager det selv? Jeg har lagt godviljen til, og har tenkt å lage den like perfekt som på det halvglansede papiret Dagbladet trykker Magasinet i.  Samtidig er jeg litt usikker på om det er meg selv eller Viestads oppskrift jeg anmelder. Det kan vel være en stor fordel å lese den noe mer omfattende fremgangsmåten Viestad følger i Magasinet, men slik gjorde jeg det i alle fall...

Potetsuppe litt sånn som Viestad

2 ss smør

1 ss olivenolje

1 purreløk (kun det hvite)

3-4 vårløk

3-4 poteter

7 dl kyllingbuljong

1 putt fløte

1 finhakket løk

La purre og vårløk frese til det blir mykt, men ikke brent. Hell over buljong/kraft, og kok potetene møre i kraften. Ta av 1 dl av væsken til rucolatoppingen. Bruk en stavmikser eller blender og kjør blandingen til den har en jevn konsistens, men ikke lenger hvis du vil unngå at resultatet blir lim. Bland inn fløten og til slutt finhakket løk.

Grønn rucolatopping

1 beger ruccola

1 fedd hvitløk

3 ss parmesan

1 knivsodd chilipulver

1 ss tørket persille

3 ss valnøtter

1 dl av kraften til suppen

Salt

Pepper

Kjør det hele i en foodprocessor, blender eller med stavmikser til det får en passe jevn konsistens.

Retten kan toppes med noen biter av tomat, sprøstekt chorizo og hvitløkskrutonger særlig om den spises som eget måltid.

Viestad er tydeligvis glad i potetsuppe, for her er en til...

Hurra for mormor!

Mormor fyller 92 år i dag, og i den forbindelse synes jeg det bare skulle mangle at jeg ikke publiserte hennes bolleoppskrift. Min mormors oppskrift er selvsagt verdens beste. Sjefskritikeren er sikker på at Boller på 1-2-3 er like gode, men det skal vi gjennomføre en objektiv test på på et senere tidspunkt...

Jeg baker boller med rosiner, og synes egentlig alt annet er juks. Men grunnoppskriften kan brukes til alle slags bolleoppskrifter; solskinnsboller, skillingsboller, skolebrød og fyllt med deilig mandelfyll er de fantastiske.

Det er helt nødvendig å følge oppskriften til punkt og prikke når det gjelder metode inkludert den gjennomtestede stekemetoden (høy temperatur, kort tid).

Porsjonen er nok til om lag 65 (!) boller - det er ikke vits i å lage mindre porsjon. Det er bare å bytte ut Kitchen Aiden med noe som er større og sterkere.

2 kg hvetemel
3 ts kardemomme
400 g smør
13 dl helmelk

400 g sukker

150 g fersk gjær

2 pakker rosiner

1 egg til pensling

Blant hvetemel og kardemomme i en kjempestor kjøkkenmaskin. Smelt smøret og ha i melken, varm til om lag 37 grader. Smuldre gjæren i sukkeret og rør til den er oppløst. Hell melkeblandingen og gjærblandingen over i kjøkkenmaskinen og elt en stund. Tilsett rosinene til slutt og elt enda litt. La deigen heve til dobbelt størrelse (bruk fyrstikktrikset).

Trill ut til boller og hev igjen. Deigen er ganske klissete!

Stek til slutt bollene på 250 grader til de er gylne oppå og under (omtrent 5-7 minutter). Pensle bollene med egg mens de fremdeles er glovarme, og avkjøl deretter på rist.

Jentepiratene

Min første Oslosommer så ut til å falle fullstendig i fisk. Værmessig i alle fall, men plutselig tittet sola frem på yr. Det tok ikke mange minuttene før tekstmeldingen tikket inn fra den andre jentepiraten med grill- og badeinvitasjon. Panteren i morgen? Laks på grillen? Kapteinpiraten er et oppkom av gode ideer og såpass sjarmerende at det er umulig å si nei. For øvrig lider jeg også av litt dårlig samvittighet fordi den planten hun etterlot seg på kontoret mitt vel ikke lenger akkurat ser helt ut slik som den gjorde da den ble plassert der. Nok om det. Jentepiratene jobber for øyeblikket sammen, men har også bodd sammen, feriert sammen, trener til halvmaraton sammen og absolutt laget mye mat sammen. La oss derfor håpe at dette sterke, nærmest søsterlige båndet overskygger denne planten litt slappe situasjon (dagens understatement).

Jentepiratene smugspiste litt Roquefort på speltkjeks før gjestene kom.

Jazzlaks - salmalaks i folie
Urter
Salt
Pepper
Litt olje

Grønnsakspakke
Squash
Paprika
Løk
Champignon
Salt
Pepper
Olivenolje
Ingefær
Hvitløk
Soyasaus

Grill pakkene sånn akkurat passe lenge. For å unngå å falle for fristelsen med å spise ventepølser kan du for eksempel ta en svømmetur rundt nærmeste bøye i mellomtiden. Eller manne deg opp til å hoppe fra Panteren (min plan).

Jomfrusalat
Nypoteter
Godt med sennep
Litt olje
Krydder og urter etter smak
Chorizopølse i små biter (ev. fårepølse, pepperoni eller annen spekepølse)
Rød løk

Jomfrusalaten har fått navnet etter at jentepiratene eksperimenterte med potetsalater under tokt på Jomfruland. Resultatet ble overraskende bra, og passer til alt - så godt som. Del potetene i passe store terninger og kok dem til de er møre, men fremdeles har god fasthet. Skjær løk i halvmåner og bland det hele sammen til en salat.

I tillegg komponerte jentekapteinen en creme fraichesalat med sitron, salt, pepper, hvitløk og persille.

Mengdene må nesten tilpasses hvor mange som har tenkt til å spise og hvor langt man har tenkt å svømme etterpå. Jeg innrømmer at det kanskje ikke å anbefale å kjøpe engangsgrill selv om det ettertrykkelig står at det er partyversjonen, men det var det vi hadde for hånden. Laksen skal uansett ikke gjennomstekes, men ha en rød kjerne. Men neste år, eller kanskje allerede neste uke blir det en skikkelig grill i stedet...

Grilltips fra en noe mer reliabel kilde (Bent Stiansen): http://www.klikk.no/mat/spise/article473659.ece

Disclaimer:
Den opprinnelige planen var faktisk å grille, men i dette tilfellet skylder jentepiratene på at retretten til St.Hanshaugen utelukkende skyldes plutselig striregn. Prinsippet er det samme enten man har det på grill eller ikke.

Havrecookies og granola

Jeg er værsyk. Og litt ensom i hovedstaden. Og bare bittelitt feriesyk. Noe sier meg at jeg ikke bør svi av all ferien min i januar neste år. Det er definitivt tid for comfort food. Det vil vel si engelske og amerikanske oppskrifter. Det er en ting jeg aldri blir helt fortrolig med, og det er de anglosaksiskes enorme behov for egne mål. Som å måle ting i kopper. Jeg tror jeg har kommet frem til at en kopp er omtrent 2,5 dl.

Havre- og rosincookies a la Smitten Kitchen
Det er jo ikke akkurat noe hokus pokus å lage cookies. Å få dem til å ha den perfekte konsistensen er noe jeg likevel er like spent på om jeg har fått til hver gang. Havrecookies skal være krispy på utsiden og seige inni. Og kakene må smake like godt som deigen. Jeg innrømmer det først som sist - jeg er ikke helt voksen enda. Jeg tror man blir voksen den dagen man slutter å spise kakedeig. Det kan derfor være en ganske god ide å doble porsjonen. Porsjonen skal nok i utgangspunktet være nok til 20 cookies, men det avhenger av hvor store man lager dem og hvor mye man spiser av deigen...

125 g smør
200 g brunt sukker
2 egg
2 dl hvetemel
2,5 dl havregryn (eller 2 dl havremel)
1 ts vaniljesukker
1/2 ts bakepulver
1/2 ts kanel
2 dl rosiner
1 dl hakkede valnøtter
Litt salt

Jeg tror ideen er at man skal rør smør og sukker godt hvitt, rør inn egget og tilsett de øvrige ingrediensene. Jeg kjempet intenst mot lysten til å tilsette enda et egg, og fikk virkelig følelsen av at i dag er dagen hvor ingenting kan gå galt. Deretter gjorde jeg nøyaktig som jeg har blitt anbefalt, og avkjølte deigen. For den utålmodige kan du for eksempel lage litt granola (som under) mens du venter. Når deigen er kald setter du ovnen på, deler deigen og former den i emner omtrent på størrelse med iskuler. Siden de flyter litt utover er det greit å ha litt avstand på bakebrettet. Stekes på 175 grader i 10-12 minutter og så får cookiesene hvile fem minutter før de legges på rist og deretter oppbevares i en kakeboks (innbiller jeg meg er best).

Jeg har forsøkt oppskriften en gang til og redigert den noe - blant annet synes jeg de ble bedre med to egg i stedet for ett og litt mer smør.

Nigellas granola
Jeg vet egentlig ikke helt hva det betyr, og det minner egentlig ganske mye om Crüslie, men hjemmelaget granola er i alle fall nærmest toppen av lykke. Jeg bruker Nigella Lawsons oppskrift. Som egentlig viser seg å være Andys. Og jeg følger den til punkt og prikke. Sånn roughly da. Granolaen er fantastisk med yoghurt eller melk. Det er imidlertid kanskje ikke så sunt som det ser ut...

Hvis du synes denne ser litt brent ut, så synes jeg du er litt kritisk...;)

Helgemeny ute mot havet...

Jeg var så heldig å bli invitert med sjefskritikeren til sjøen. Etter en liten uke på jobb føles seilferie med venninne i forrige uke som et fjernt minne. At regnet øser ned bidrar vel heller ikke til den store sommerfølelsen. Lovnad om hytte, sjø, måkeskrik, grilling og morsomme samtaler med kritikerens far (grillsjefen) og mor (innkjøpssjefen) gjorde imidlertid valget om å rulle seg ut av byen enkelt. Å trekke mot sjøen er smittsomt, men når man får lov til å kjøre toppløs hjelper det svært så mye på kø-stemningen, både brødbakeren og sjefskritikerens (nåja, for han hjelper det stort sett å putte på litt blodsukkerstimulans).

På vei ut mot sjøen ble det nok tid til å filosofere hva helgen ville bringe av kulinariske opplevelser. Det nærmet seg skjærgårdsidyllen, og jeg kunne nærmest kjenne duften av grill- eller var det skalldyr som pirret min fantasifulle luktesans.

Fredag kveld ble det krabber, aïoli og saltbrød fra den lokale fiskebutikken, mens lørdag og søndag var det duket for grilling av henholdsvis hamburgere og steinbitt. Jeg var kastet ut av det gode selskap (kvinner skal ikke grille, men nyte maten). Min kjennskap til hvordan grillmåltidene ble stelt i stand er derfor kun basert på svake observasjoner.

Krabber
1 krabbeskjell per person
Saltbrød
Sitronpepper
Aïoli

Enkelt, men fantastisk godt!

***

"Hva vil du spise i kveld?" "Jeg er fleksibel". "Ja, men i dag skal du bestemme". "Da sier jeg hamburgere. Er du sikker på det?". "Definitivt".


Hamburgere
250 g kvernet rent kjøtt per person
Vellagret ost

Lettgrillede loffskiver eller hamburgerbrød

Tilbehør
Salatblanding (ruccola og hjertesalat)
Tomater
Avocado
Rød løk

Grillede amadinepoteter med pinjekjerner

Jeg er ganske sikker på at temperaturen på grillen var rundt 250 grader...

***


Steinbitpakker
Smør
200 g steinbitfilet per person
Litt purreløk
Litt sellerirot
Gulrot
Paprika
Fiskekrydder

Ryktene gikk om at grillsjefen la steinbitfiletene i en foliepakke på litt smørog drysset over grønnsaker i terninger og litt krydder, og stekte til filetene var perfekte.

Tilbehør
Superbra steinsopprisotto (ferdig blanding, men tilsatt litt rødløk, hvitvin og parmesan)

Den perfekte avslutning på en perfekt helg...

Sommerdessert -apple crisp

Denne kaken er så enkel at selv lillebror kan lage den.

5 gode epler
125g smør
125g sukker
125g mel
1 ts kanel

Vaniljeis og bjørnebær til servering.

Skrell eplene og del i båter. Legg i en ildfast form (omtrent på størrelse med en lasagne). Strø over kanel.
Bland sukker og mel, og smuldre smøret i blandingen. Dekk eplene med smuldrepaien og stek kaken på 175 grader i om lag 40 minutter eller til den får en gyllen farge.

Server med vaniljeis og varme bjørnebær.

Saftig gulrotkake...

Han har blitt omvendt. Sjefsritikeren altså. Om ikke gulrotkake ligger som nummer en på listen kryper den stadig nærmere sjokoladekaken på rangstigen. Det finnes utallige måter å lage gulrotkake på, og den kan varieres til det kjedsommelige. Jeg nekter å spise gulrotkake uten valnøtter og rosiner. Glasur må være silkemyk og med tydelig sitruspreg - og det må for all del være nok av den! Så får det heller være at jeg alltid får et sjarmerende søkk i midten på gulrotkaken.

Denne har jeg ikke stjålet faktisk. Den er etter nøysom uttesting inspirert av ulike oppskrifter og tilpasset akkurat slik jeg liker den. Og den er med hell testet på et ukjent antall publikummere etterhvert.

Diplomatsalat...

Sommerregnet virker ustoppelig. Det er lite som inspirerer til matlaging utover sulten som har bygget seg opp etter en ikke så veldig lang dag på jobben og viten om at det faktisk ligger et ferdigstekt andebryst i kjøleskapet og venter på meg. Og sjefskritikeren. Litt restemat altså. Jeg tror det blir andewraps med litt agurk og hoisinsaus med en liten mango- og avocadosalat ved siden av.

Avocadosalaten er litt fritt etter en venninnes venninne som er i utenrikstjenesten, den er litt asiatisk-inspirert - og derav altså navnet Diplomatsalat. Salaten høres for mange litt rar ut, men som diplomaten sier - hun har aldri sett rester av den, så holdbarheten er ukjent...

Du trenger:

1 mango
2 avocado
1 rød løk (finhakket)
1 chili (eller litt chilipulver)
1 ts ingefærpulver (kan sløyfes)
1/2 potte frisk koriander
1 lime (saften)
2 ss fiskesaus
1 fedd hvitløk
Litt sweet chilisaus
Det er egentlig ikke noe mer hokus pokus enn å hakke opp ingrediensene, blande forsiktig og deretter forsøke å dandere det på en fiffig måte før servering

Jeg innbiller meg at denne salaten passer godt til and, laks og svin. Frukten kan varieres



Mengder avhenger litt hva den brukes til (en liten forrett, siderett eller som et eget måltid).

Hvis folket ikke har brød, kan det jo spise kaker...

Sa Marie Antoinette...og jeg er vel heller ikke fremmed for tanken om at noen ganger frister høye, saftige sjokoladekaker med tilstrekkelig glasur litt mer enn en tørr brødskive med ost...




Disclaimer:

1. Jeg har stjålet oppskriftene. Eller samlet dem da - og tilpasset dem litt etter min egen og sjefskritikerens smak. Så mamma, her er du kreditert en gang for alle!
2. Sier jeg smør så mener jeg smør. Og ikke spøk med blandingsforhold eller metode ved gjærbakst. 
3. Det finnes ikke bedre bolleoppskrift enn mormors.
4. Det finnes ingen anledning som er for liten til å feire med kake - for eksempel at det er tirsdag i en uke med fem inneklemte dager.
5. Jeg tar gjerne i mot tips om hva som er hyggeligere enn å samle gode venner til et måltid!

Ikke bare brød og smør

Jeg vil nesten si jeg har utdannelse innenfor matfaget. På videregående hadde jeg nemlig valgfaget ”Hybelmat” et år da italiensk viste seg å ikke være min sterke side og ballspill var fulltegnet. Det vil likevel være feil å hevde at det var der matinteressen oppstod (jeg fikk advarsel på grunn av dårlig oppmøte til timene). Helt hvor og når vet jeg ikke, men mine foreldres kjøkken har nok vært utsatt for noen prøvelser opp igjennom til deres frustrasjon og glede.

Jeg liker all slags mat, har en forkjærlighet for klassikere og tradisjonsmat. Det er rett og slett for lite kjøttkaker i brun saus og rekecabaret i verden. Opplagt. Samtidig setter jeg nok like stor pris på det internasjonale kjøkkenet. Det ene utelukker ikke det andre – det gjør bare matbildet og –valget litt mer komplisert.

Det lille jeg kan er nok stort sett hentet fra mors kjøkken, diverse kokebøker og ikke minst mine venners ukritiske deling av oppskrifter med meg. Verdensveven må vel også få sin del av æren og jeg elsker kjendiskokker. Så godt det lar seg gjøre er mine kilder kreditert, men jeg går selvsagt ikke av veien for å ta litt av æren selv. Bloggen er mitt lille elektroniske oppslagshefte, dagbok og ikke-faglige pusterom.

For meg skal ikke mat være slit og strev eller det å invitere gjester være avhengig av at man har høy selvtillit på husmorsarenaen. Det skal være lettvint å invitere noen over, men det kan være en mulighet for kreativitet og utprøving av nye ting. Selv er jeg ikke en av dem som alltid lykkes, men som evig optimist gir jeg ikke opp, men leter utrøstelig etter en bedre oppskrift eller andre måter å gjøre ting på. I Gøril Wikers bok Lyst på livet synes jeg mye om mat og matlaging er fint sagt. Hun skriver:


Ting tar tid.

Vi skal fortsatt lage mat.
Gryter skal svis.
Sauser skal skille seg.
Deiger vil komme til å synke sammen.
Vi skal ikke gi opp.



En kokke-Obama altså.

Uten å ha noen vitenskapelig belegg for påstanden, synes jeg det ser ut som om interessen for mat er økende i Norge. I media er mat nesten like populært som været om man dømmer etter hvor sterkt mat preger media med matspalter, matprogrammer og kokkekonkurranser. Norske og utenlandske matblogger popper til stadighet opp. Side opp og ned med mattips florerer på nett. Finnes det lenger en bygd i Norge som har unnsluppet matfestivalbølgen? Jeg har knapt en venninne som ikke er med i en mat- eller vinklubb, og gutta ser ikke ut til å ha noen mindre interesse. Jeg tror vi har blitt sulteforet på kvalitetsmat. Vi vil ha mammas kjøkken tilbake. Det er ikke farlig om det er kjøttkaker eller albondigas, tomatsuppe eller gazpacho – så lenge det er hjemmelaget. Og vi kan jukse litt når det er nødvendig – det er ikke matjåleri det er snakk om. Den grensesprengende maten med dusinvis av kombinasjoner, mellomretter, perfekt avstemt i en harmonisk symfoni kan vi egentlig la være til spesielle anledninger og restaurantbesøk. Det er jo egentlig ikke maten, men menneskene, gleden ved å samles rundt et bord og dele et måltid, det å ha tid – det er de historiene vi deler som egentlig er livets mat.

Bread and butter består av ganske vanlig mat for ganske vanlige mennesker. Så nødvendig eller ikke – her er i alle fall mitt brød og smør…



P.s. Jeg fant akkurat ut hva kastanjekrem kan brukes til. Vafler. Vafler med creme fraiche og kastanjekrem. Det enkle er ofte det beste, og vi lærer noe hver dag.

P.s.2 http://bloggurat.net/minblogg/registrere/f7a24642f68b1bc4722613504b87d0ee6923a09e