(Nesten) silkemyk hummus

Jeg kom over tips til den beste hummusen her en dag. Det som skal gjøre hummusen til den mest fløyelslike av sitt slag. Jeg lar meg alltid overbevise av entusiastiske innlegg om hvordan ting blir gå frem for et fullstendig perfekt resultat. For dem som ikke har  allverdens av tid til matlaging er kanskje det å skrelle kikertene etter at de er kokt en noe omstendelig fremgangsmåte. Morsomt er det i alle fall ikke. Jeg hadde imidlertid lyst til å prøve, og lagde en porsjon med skrelte kikerter og en porsjon uten å skrelle dem. Personlig må jeg nok medgi at jeg synes resultatet ikke ble signifikant bedre ved skrelling, og at jeg nok holder meg til latmannshummus enn så lenge. For dem med litt ekstra tid og nysgjerrighet er det imidlertid ingen grunn til å la være å prøve. Skuffet blir du neppe. 

1,5 dl tørre kikerter
0,75 dl tahini
6 ss vann (fra kokingen av kikertene - spar på litt ekstra)
2 fedd hvitløk
1 sitron, saften 
litt salt

Vann ut kikertene over natten. Kok dem i omtrent 45 minutter eller til de er møre. Spar på vannet til å blande inn i hummusen. Hvis du husker det og har tid - skrell kikertene på samme måte som du ville skoldet mandler - før du kjører gjennom dem med en stavmikser til de er nærmest pulveriserte. Ha i tahini, hvitløk salt og sitron og spe med litt og litt av vannet til du synes hummusen har fått en bra konsistens.

Server som dipp med grønnsaker, pita og ha eventuelt litt paprikapulver og olivenolje over. Eller spis det rett og slett med en skje... Noe av det mest avhengighetsskapende næringsmiddel jeg kan tenke meg...