Ord blir fattige når tragedien rammer. Skadeomfanget på regjeringskvartalet er ufattelig. Vinduet er blåst ut på kontoret mitt. På kontorene til alle kollegaene mine. Jeg var ikke tilstede, og de aller fleste har det gått bra med. En hos oss er savnet. Tankene går til de pårørende. Tenn et lys for dem som er rammet i regjeringskvartalet og på Utøya.
"Sein kveld" av Olav H. Hauge
Eg ynskjer ofte når eg fredlaus vankar
å gå til deg med all min saknad att,
å skrifta alle mine løynde tankar
til deg ei klårr og stjerneblå natt.
I einsemd gjeng eg. Sorgkvalt vinden svallar
i lauv og lyng på hausbrun engjebø.
Ein vindal kveld til kvils meg kallar
og bylgjor skalar kring ei steinut stø.
Eg lengtar etter deg. Og hausten rodar
i gulbrun bjørk og osp i rust og lid.
Det fargebrenn og logar yver moar
med klåre fjelldrag inn i himmelen stig.
I stjernenæter kjem ei ettergløding
fyrr hausten svanar i eit anna år.
Me eig ein løyndom saman. Gjennom bløding
skal tida sona alle slegne sår.
Jeg er litt usikker på om det gir mening. Noen ord til ettertanke i en sensommernatt som ikke skulle vært slik.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar