Ravioli med ricotta, sitron og timian - et deilig helgeprosjekt!

På onsdag skrev jeg om hvordan man lager pasta. I dag kommer oppfølgeren med min egen ravioli. Jeg er ikke bare fornøyd, men ganske så fornøyd med min egenkomponerte ravioli - om den nå enn ikke akkurat ser helt perfekt ut, og muligens ikke italiensk. Men på mitt kjøkken er det meg som er italieneren! I og med at det er blitt så hot å lage sin egen ricotta, burde jeg jo egentlig det, men jeg hadde litt for dårlig tid, og måtte nøye meg med kjøpericotta. Jeg kommer imidlertid sterkere tilbake under mine italienske uker med min egen mascarpone - selve grunnlaget for en god Tiramisu... Men den som vil ha dessert, må først spise opp middagen (og for så vidt lage den også).

En porsjon pasta

Fyll

250 g ricotta

2 ts revet skall fra en økologisk sitron

1 ts timian

1/3 ts hvitløkspulver

3 ss revet parmesan (du kan godt bruke mer)

1 ss Oliviers hvitvinseddik med ingefær og sitron (kan droppes)

salt og pepper

I fyllet er det faktisk et poeng å bruke økologisk sitron siden vi bruker skallet – og hvem vil egentlig ha sprøytemidler i den ellers så deilige raviolien. Det får være nok å ha dårlig samvittighet for å ikke lage ricottaen fra bunn. Ingrediensene til fyllet rører du bare godt sammen. Enkelt og greit.

Kjør pastaen noen ganger gjennom pastamaskinen - begynn med en stor åpning, og reduser denne ettersom pastaen blir smidigere. Når du synes den er passe tynn legger du den på et brett som er godt strødd med mel. 

Putt en god teskje fyll med god avstand, pensle med vann slik at pastaen forsegles skikkelig. Det er om å gjøre å få lite luft og ingen hull i raviolien. Skjær eller bruk en raviolikutter for å forme raviolien slik du vil ha den. Jeg vet det ikke er nødvendig, men jeg kunne jo ikke la være å kjøpe raviolikutteren da jeg var på Dean and Deluca i New York før jul. Så unn meg å endelig få bruk for den :)

Raviolien kokes i om lag 10 minutter, til den er kvitt melsmaken, men fortsatt har litt tyggemotstand. Al dente heter det vel på italiensk. Med litt god olivenolje, revet sitron, parmesan og nyrevet pepper på, kanskje et dryss av ferske urter, er middagen komplett. Noen ganger er det enkle det beste – i alle fall når det kommer til smak. Så kan man vel diskutere om det er det aller enkleste man kan lage til middag. Jeg vil påstå at dersom du ikke er hjemmeværende, er dette et fint prosjekt å drive med i helgen.