Mascarpone v. 2.0

Det er kanskje litt tidlig med en oppfølger til min første mascarpone, men man må jo smi mens jernet er varmt. For å få det rette sammenligningsgrunnlaget var det også lettere å gjøre dette akkurat nå.


I håp om at jeg ikke var overmodig eller for den saks skyld hovmodig etter første forsøks vellykkede mascarpone forsøkte jeg igjen. Det må jo gå an å gjøre det enda enklere enn sist. I tillegg lurte jeg jo litt på om teorien min med å tilsette hvitvinseddik kunne fungere like bra eller bedre enn sitron. Jeg fortsatte med de samme størrelsene som sist.


5 dl kremfløte
1 ss hvitvinseddik

I stedet for å bruke vannbad varmet jeg opp fløten til den sydet. Det er litt med tricky å holde temperaturen konstant når man varmer opp direkte i kjelen fremfor å bruke vannbad, men det funker. Og det er ikke så innmari nøye om temperaturen går litt opp eller ned fra 90 grader - sånn som jeg har erfart det i alle fall. Når fløten syder has hvitvinseddiken i, og nå skal det fortsette å syde frem til fløten skiller seg litt. Det er ikke kjempelett å se det.

Som tidligere sagt ligner ikke prosessen på det som skjer når man lager ricotta, men er du riktig observant kan du se det. I tillegg blir fløten såpass tykk at den dekker baksiden av en tresleiv. Da er det på tide å trekke kjelen bort fra platen og avkjøle før det hele has i to kaffefiltre som settes i en sil over en bolle. Avkjøl 12-24 timer og nyt på nystekt brød sammen med litt pesto, i en kake eller lignende.

Som en avsluttende kommentar kan jeg nevne at jeg syntes mascarponen fikk litt mer osteaktig karakter når jeg brukte hvitvinseddik fremfor sitron - men så har jeg vel i grunn ikke maulet skikkelig mascarpone rett fra boksen noen gang heller...