Påsken er i anmarsj, og her er noen av mine favorittoppskrifter...
Påsken er lange frokoster! Såfremt du har en ovn på hytta er det en smal sak å lage brødet selv. Når brødet har hevet over natten blir du dagens helt når familien våkner opp til duften av hjemmebakt brød. Valnøttbrød er min favoritt - uansett sesong!
Selv om mange ser ut til å mene at brød er roten til alt ondt, har jeg ikke tenkt å gi meg med brødbaking. Tvert i mot - jeg elsker å bake brød, og skulle tvert i mot gjerne gjort enda mer av det. Det ligger imidlertid noen begrensninger på saken å være en husholdning bestående av en person som jobber relativt mange timer av uken, reiser og ellers ikke sier nei takk til hva det skulle være av sosiale aktiviter på kveldstid. Det beste jeg vet en lørdags morgen er å våkne til en ferdig hevet deig som jeg har satt kvelden før eller enda tidligere. Så setter jeg ovnen på full guffe (som strengt tatt dessverre ikke er mye å skryte av i min leide leilighet), folder deigen pent sammen og setter den til heving før jeg lager meg en deilig kaffe latte og returnerer til soverommet for å bla meg gjennom de norske nettavisene. Klisjeeaktig ja, men å deretter kjenne duften av nystekt brød som brer seg i leiligheten gir en lykkefølelse som bare kan sammenlignes med å våkne opp til strålende sol.
Jeg har skrevet om banankake eller bananbrød flere ganger før. Jeg lærte å lage det da jeg var student og til stadighet hadde bananer som ble liggende å bli brune ettersom jeg er litt kresen på timingen for å spise dem. Det fine med bananbrød er at banenen gir kaken perfekt fuktighet så du trenger ikke å tilsette verken smør eller olje. Du kan også bruke litt melk eller juice og velge mellom yoghurt, melk, creme fraiche eller en fløteskvett. Med andre ord kan du bruke det du har av rester i skapet i tillegg til bananene.
Jeg kan ikke helt legge fra meg pizzaen for tiden. Det ble ikke bedre etter å ha besøkt SRO pizza, en liten "speakeasy" som åpnet i New York tidligere i år. Det lille "hemmelige" pizzeriaet drives av Giuglio Adriani, en amerikansk/italiensk pizzabaker som trolig har vært mer kjent for andre enn meg selv. Da jeg kom inn på EUs regulering av pizza Napolitana hevdet han å ha ført den i pennen selv. Er det ikke sant så er det i alle fall godt løyet. Og pizzaen hans? Det var absolutt verdt besøket - menyen forandres hver dag, og vi fikk en hvit type med scarmoza-ost og stensopp, en klassisk margarita, en såkalt fried pizza. Blant annet.
