Jeg innser at ganske mange ikke er begeistret for rått kjøtt. Da er alternativene to. Hopp over det som kommer videre, eller prøv en gang for å se om du liker det likevel.
Carpaccio kan spises med diverse ulike sauser. Eller bare med en god olivenolje om du foretrekker den minimalistiske varianten. Jeg synes en god remulade kan være godt og det er like italiensk som noe annet. Heldigvis får jeg carpaccioen ferdig i min nærbutikk hvor jeg får irsk godt kjøtt uten tilsetningsstoffer og hvor jeg samtidig stoler på både hygienen og kvaliteten. Det er derfor perfekt som kveldsmat etter sene kvelder på jobben. Jeg bruker det ofte som en liten forrett eller del av et tapas/antipasti-bord.
Egentlig burde jeg kalle den noe annet enn Pavlova. Det er alltid skummelt å skrive om en klassiker. Det er så mange meninger om hva som var opprinnelsen, hvordan man skal gjøre det for å få ekte vare osv. La meg derfor si det slik. Dette er en marengskake med vaniljekrem og bær. Om den ville blitt godjent av den russiske prima ballerinaen den har fått navnet etter er høyst usikkert. Jeg har ikke satt mine føtter verken i New Zealand eller Australia (som slåss om hvor den ble laget første gang), men jeg liker musikk fra the roaring twenties om det kunne veie opp for noe. Kall den hva du vil... jeg lager den slik...
Jeg liker saus. Så enkelt er det. Kald eller varm, tynn eller tykk. Min middag er ikke fullstendig uten en saus, vinagrette, dressing, dipp eller hva man ønsker å kalle det. Sweet chili er en favoritt, spesielt på sommeren. Til bakte rotgrønnsaker eller på en salat av mango, rød løk, avocado og koriander. Som dipp til vårrullene, potetene eller en enkel kyllingrett. En slags ketchup av paprika.
Det finnes mange måter å lage den på, men jeg synes denne er både enkel og veldig god. Jeg bruker agavenektar, men sukker funker også bra. Jeg foretrekker imidlertid litt mindre mengder sukker og heller jevne med maisenna enn å koke sausen inn utelukkende med sukker. På denne måten går det raskere også.
