Panna Cotta

Jeg spiser ikke bare søtsaker altså. Men det er kanskje sånn at det er det jeg synes det er morsomst å skrive om. Kanskje morsomt å spise også når jeg tenker meg om. Panna cotta er italiensk og betyr kokt fløte (ja, jeg vet at min italiensk fra videregående er særdeles imponerende).

Det er en takknemlig oppgave å lage panna cotta.  Det er utrolig enkelt med en elegang smak - særlig om den serveres med en bærcoulis.

Nok til 6 porsjoner
5 plater gelatin
1 vaniljestang (eller 1 ts god vaniljeessens)
2 putter fløte
85 g sukker

Jeg pleier å begynne med å legge gelatinplatene i en kopp med kaldt vann. Deretter snitter jeg vaniljestengen i to, og drar ut vaniljefrøene med en skje. Fløten helles så i en tykkbunnet kjele sammen med vaniljefrøene, vaniljestangen og sukkeret. Det hele skal kokes (forsiktig) opp og så tas av platen.  Jeg tar ut vaniljestangen og tilsetter gelatinplatene (ikke vannet i koppen), og rører så godt ut (klumpete panna cotta er ikke morsomt). Panna cottaen tar seg best ut  i pene glass. Panna cottaen avkjøles til den er stiv, noe som tar om lag tre timer.

Tips: Ikke kast vaniljestangen. Skyll den i litt kaldt vann og putt den i en liten boks med sukker. La den tørke noen dager, og kjør sukkeret og vaniljestangen med en stavmikser. Hjemmelaget vaniljesukker!

Bærcoulis
200 g bær (blåbær, jordbær, bringebær, kirsebær e.l - gjerne frosne)
100 g sukker eller melis
2 ss sitron eller lime

Miks det hele i en blender eller med en stavmikser, og hell over den ferdige panna cottaen. Eller ha bærene oppå som de er. Her med mangospyd