torsdag 4. november 2010

Bursdagsfeiring




Jeg holder meg til bursdagstemaet. Selv om det ikke ble mye hjemmelaget mat på bursdagen min, er det nærmest umulig å kommentere feiringen på min matblogg. Er det en ting som er sikkert er det at det ble konsumert kvalitetsmat i løpet av dagen.

London er et gastronomisk høydepunkt. Punktum.




Etter en sen ankomst fredag kveld, kunne bursdagsfeiringen begynne lørdag morgen med herlig økologisk frokost på Daylesford i Pimlico road. For øvrig fortjener man også scones med clotted cream til frokostdessert. Med blodsukkeret intakt var både bursdagsbarnet og sjefskritikeren absolutt klare til å shoppe sko og gå på museum. Bursdagsbarnet var i alle fall klar for å gå på museum.


Sjefskritikeren var nok litt mer klar for å gå på shopping før det braste videre til lunsj på Wolseley - rett ved siden av legendariske Ritz. Det er mulig det er langt fra sannheten, men jeg fikk en liten følelse av at det var Londons Theatercafe - og kanskje ikke rart i og med at det ikke ligger langt unna Leicester square. Jeg var litt misunnelig på sjefskritikerens biff tartar, men da jeg fikk min egen kjele med blåskjell og søte, små crispy chips hadde jeg i grunn glemt det rå, møre kjøttet. Nesten i alle fall. Uansett var det ikke nødvendig å studere menyen særlig nøye, den var nøye studert på forhånd.

Er det bursdag så er det bursdag, og en verdig lunsj bør inneholde minst et fat assorterte makroner.... Fornøyde, nærmest lykkelige over å igjen ha restaurert blodsukkernivået tok vi fatt på dagens plikter. Shopping i Notting Hill.




En matbloggredaktør har en forpliktelse til å stikke innom Books for cooks for å kjøpe bursdagspresant ti seg selv. Denne gangen den legendariske franske kokeboken (i Clotildes engelske oversettelse) I know how to cook. Perfekt for en beskjeden dame som meg selv. Til jul må det definitivt bli den italienske parallellen The silver spoon.

Litt mer shopping og jeg var definitivt klar for litt mer mat. Ikke bare litt blir det heller når man tar turen til Santa Maria del Sur og velger parillada deluxe. Jeg begynner definitivt å få et begrep om hvor mye biff og stekt argentinsk ost det er mulig å nyte i løpet av en kveld. Det er mulig mine vinklubbvenninner har rett når de sier at jeg "bare er sånn fordi jeg er så amorøs", men kvelden kunne ikke få en bedre start. Et sted med latinamerikansk stemning og dagens tredje dessert - ostekake dulce de leche...

Til slutt må jeg nesten få si at det ikke er verst å ha en kjæreste som legger ned så mye jobb i å gjøre en helt vanlig bursdag noe annet enn helt vanlig.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar