Men tilbake til anden.
I kjøleskapet ligger det andeconfit. Jeg, eller rettere sagt sjefskritikeren og jeg, har selvsagt ikke laget andeconfiten fra bunn. Vi kjøpte den ferdig konservert i sitt eget fett. Herlig. Og litt skremmende. Den ultimate utfordringen for en kokk skal visstnok være å tilbrede hel and helt fra ribbingen av den. Dersom det er ønskelig å ta fatt på denne jobben kan jeg anbefale Julia Child’s kokebok. Julia Child er amerikanernes Ingrid Espelid Hovig. Det blir ikke stort bedre enn det.
Men altså. Tilbake til anden.
And er kraftige saker, men stekes den riktig, dreneres fettet i stor grad ut og du får herlig sprøtt skinn og mykt, saftig andekjøtt inni enten det er lår eller bryst, confit eller naturell.
Sjefskritikeren og jeg strides imidlertid om den bør grilles eller stekes i ovn. Jeg foretrekker det siste, fordi det så lett begynner å brenne dersom man tar den på grill. Sangstemmen min er god nok fra før, og jeg tror ikke hans trenger ytterligere forbedring heller. Vi kom i dag frem til et kompromiss. Han lagde maten (noe som er helt ypperlig når man er karrierekvinne), og jeg bestemte hvordan han skulle steke den. Tror vi kan kalle det en vinn-vinnsituasjon.
Når man skriver om and, må det gjøres i flere episoder: Jeg nøyer meg i dag, med bildene og en fantastisk side for den som er glad i and eller generelt glad i fransk mat http://www.sarrazac.no/.
Og så en oppramsing av mitt favorittilbehør til and...
- Sjefskritikerens versjon: Ris, hoisinsaus, avocado og
- Canard L'Orange (som jeg sikkert til og med har skrevet feil)
- Som crispy duck eller pekingand - med kinesiske pannekaker, hoisinsaus og agurk...
- Med glasert løk, sherrykokte sopp og solbærsaus (denne oppskriften lover jeg kommer senere...)
Eller litt plukk og miks...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar